Product SiteDocumentation Site

Kapittel 8. Grunnleggende oppsett: Nettverk, kontoer, utskrift ...

8.1. Å konfigurere systemet for et annet språk
8.1.1. Sette standardspråket
8.1.2. Å sette opp tastaturet
8.1.3. Å migrere til UTF-8
8.2. Å konfigurere nettverket
8.2.1. Ethernet-grensesnitt
8.2.2. Forbinde PPP gjennom et PSTN modem
8.2.3. Tilkobling med et ADSL-modem
8.2.4. Automatisk nettverksoppsett for roaming-brukere
8.3. Sette vertsnavnet, og konfigurere navntjenesten
8.3.1. Navneoppløsning
8.4. Bruker og gruppers databaser
8.4.1. Brukerliste: /etc/passwd
8.4.2. Den skjulte og krypterte passordfilen: /etc/shadow
8.4.3. Å modifisere en eksisterende konto eller passord
8.4.4. Deaktivere en konto
8.4.5. Gruppeliste: /etc/group
8.5. Å lage kontoer
8.6. Skallomgivelser
8.7. Skriveroppsett
8.8. Konfigurere oppstartslaster (bootloader)
8.8.1. Identifisere diskene
8.8.2. Å konfigurere LILO
8.8.3. GRUB 2 Konfigurasjon
8.8.4. For Macintosh Computers (PowerPC): Konfigurere Yaboot
8.9. Andre konfigurasjoner: Synkronisering av tid, logger, dele tilgang …
8.9.1. Tidssone
8.9.2. Tidssynkronisering
8.9.3. Roterende loggfiler
8.9.4. Å dele administratorrettigheter
8.9.5. Liste med monteringspunkter
8.9.6. locate og updatedb
8.10. Å kompilere en kjerne
8.10.1. Introduksjon og forutsetninger
8.10.2. Å skaffe kildene
8.10.3. Å konfiguere kjernen
8.10.4. Kompilere og bygge pakken
8.10.5. Å kompilere eksterne moduler
8.10.6. Å bruke en kjernefiks
8.11. Å installere en kjerne
8.11.1. Egenskapene til en Debian kjernepakke
8.11.2. Installere med dpkg
En datamaskin med en ny installasjon laget med debian-installer er ment å være så funksjonell som mulig, men mange tjenester må fortsatt konfigureres. Videre er det alltid godt å vite hvordan du kan endre visse konfigurasjonselementer etter den første installasjonen.
Dette kapitlet gjennomgår alt medregnet i det vi kan kalle den «grunnleggende konfigurasjonen»: Nettverk, språk og steder (locales), brukere og grupper, utskrift, monteringspunkter, etc.

8.1. Å konfigurere systemet for et annet språk

Hvis systemet ble installert på fransk, vil maskinen sannsynligvis allerede ha fransk satt som standardspråk. Men det er godt å vite hva den som installerer gjør for å angi språk, slik at du senere, hvis behovet oppstår, kan endre det.

8.1.1. Sette standardspråket

En lokalisering er en gruppe av regionale innstillinger. Den omfatter ikke bare språket for teksten, men også hvordan tall, datoer, klokkeslett og pengesummer, samt alfabetiske sammenligningsregler (for å ta høyde for høyde for aksenttegn). Selv om hver av disse parametrene kan velges uavhengig av de andre, bruker vi vanligvis en lokalisering, som er et sammenhengende sett av verdier for disse parametrene tilsvarende en «region» i videste forstand. Disse steder (locales) er vanligvis angitt i form, språkkode_LANDSKODE, noen ganger med et suffiks for å angi tegnsett og koding som skal brukes. Dette muliggjør å ta hensyn til idiomatiske eller typografiske forskjeller mellom ulike regioner med et felles språk.
locales-pakken inneholder alle elementene som kreves for at «lokaltilpasning» av ulike applikasjoner skal fungere riktig. Under installasjonen vil denne pakken be om valg av et sett med språk som støttes. Dette settet kan endres når som helst ved å kjøre dpkg-reconfigure locales som rot.
Det første spørsmålet ber deg til å velge «lokaliseringer» som skal støttes. Å velge alle engelske lokaliseringer (som betyr de som begynner med «en_») er et fornuftig valg. Ikke nøl med å også aktivere andre lokaliseringer hvis maskinen vil være vert for brukere fra andre land. Listen over lokaltilpasninger i systemet er lagret i /etc/locale.gen-filen. Det er mulig å redigere denne filen for hånd, men du bør kjøre locale-gen etter eventuelle endringer. Den vil generere de nødvendige filene til de ekstra lokaltilpasningene, og eventuelt fjerne utdaterte filer.
Det andre spørsmålet, med tittelen «Default locale for systemmiljøet», ber om en standard lokaltilpasning. Det anbefalte valget for USA er «en_US.UTF-8». Britisk-engelsk-språklige vil foretrekke «en_GB.UTF-8», og kanadiere vil foretrekke enten «en_CA.UTF-8» eller, for fransk, «fr_CA.UTF-8». /etc/default/locale-filen vil da bli endret for å lagre dette valget. Derfra blir det plukket opp av alle brukersesjoner, siden PAM vil sette inn innholdet i miljøvariabelen LANG.

8.1.2. Å sette opp tastaturet

Selv om tastaturoppsett forvaltes ulikt i konsollen og i grafisk modus, tilbyr Debian ett konfigurasjonsgrensesnitt som fungerer for begge: Det bygger på debconf, og er implementert i keyboard-configuration-pakken. Dermed kan dpkg-reconfigure keyboard-configuration-kommandoen bli brukt når som helst til å resette (gjenopprette) tastaturoppsettet.
Spørsmålene gjelder det fysiske tastaturoppsettet (et standard PC-tastatur i USA vil være en «Generic 104 key»), deretter oppsettet for å velge (vanligvis «US»), og deretter posisjonen til AltGr (høyre Alt). Til slutt kommer spørsmålet om nøkkelen som skal brukes for «Compose key», som åpner for å legge inn spesialtegn ved å kombinere tastetrykk. Skriv i rekkefølge Compose ' e, og det lages en e-acute («é»). Alle disse kombinasjonene er beskrevet i /usr/share/X11/locale/en_US.UTF-8/Compose-filen (eller en annen fil, målt i henhold til gjeldende lokaltilpasning, angitt med /usr/share/X11/locale/compose.dir).
Legg merke til at tastaturkonfigurasjonen for grafisk modus, beskrevet her, bare påvirker standardoppsettet. GNOME og KDE-miljøene, blant andre, gir et tastaturkontrollpanel i sine preferanser, slik at hver enkelt bruker får mulighet til å ha sin egen konfigurasjon. Noen flere alternativer for hvordan noen spesielle taster skal virke, er også tilgjengelige i disse kontrollpanelene.

8.1.3. Å migrere til UTF-8

Generaliseringen av UTF-8-kodingen har vært en etterlengtet løsning på flere problemer med interoperabilitet, ettersom det letter internasjonal utveksling, og fjerner de vilkårlige begrensninger på tegn som kan brukes i et dokument. En ulempe er at den måtte gå gjennom en ganske vanskelig overgangsfase. Siden den ikke kan være helt gjennomsiktig (det vil si, det kan ikke skje samtidig over hele verden), kreves to konverteringsoperasjoner; en for filinnholdet, og den andre på filnavnet. Heldigvis er mesteparten av denne migreringen fullført, og vi diskuterer dette hovedsakelig for referansen.
Når det gjelder filnavn, kan migrasjonen være relativt enkel. convmv-verktøyet (i pakken med samme navn) er laget spesielt for dette formålet; det kan døpe om filer fra en tegnkoding til en annen. Bruken av verktøyet er relativt enkelt, men vi anbefaler å gjøre det i to trinn for å unngå overraskelser. Følgende eksempel viser et UTF-8-miljø med katalognavn kodet i ISO-8859-15, og bruken av convmv til å gi dem nye navn.
$ ls travail/
Ic?nes  ?l?ments graphiques  Textes
$ convmv -r -f iso-8859-15 -t utf-8 travail/
Starting a dry run without changes...
mv "travail/�l�ments graphiques"        "travail/Éléments graphiques"
mv "travail/Ic�nes"     "travail/Icônes"
No changes to your files done. Use --notest to finally rename the files.
$ convmv -r --notest -f iso-8859-15 -t utf-8 travail/
mv "travail/�l�ments graphiques"        "travail/Éléments graphiques"
mv "travail/Ic�nes"     "travail/Icônes"
Ready!
$ ls travail/
Éléments graphiques  Icônes  Textes
For filinnholdet er konverteringsprosedyrer mer kompliserte på grunn av det enorme utvalg av eksisterende filformater. Noen filformater inkluderer kodeinformasjon som forenkler oppgavene for programvaren som brukes til å behandle dem. Da er det tilstrekkelig å åpne disse filene, og lagre dem igjen, og spesifisere UTF-8-koding. I andre tilfelle må du spesifisere den originale kodingen (ISO-8859-1, eller «Western», eller ISO-8859-15, eller «Western (Euro)», i henhold til formuleringene) når du åpner filen.
For enkle tekstfiler kan man bruke recode (i pakken med samme navn) som muliggjør automatisk omkoding. Dette verktøyet har mange alternativer som gjør at man kan leke med hvordan det virker; vi anbefaler å se i dokumentasjonen, manualsiden recode(1) eller infosiden recode.