Product SiteDocumentation Site

9.4. Administrasjonsgrensesnitt

Å bruke et grafisk administrasjonsgrensesnitt er interessant i ulike situasjoner. En administrator kjenner ikke nødvendigvis alle konfigurasjonsdetaljer for alle sine tjenester, og har ikke alltid tid til å gå igjennom dokumentasjonen i saken. Et grafisk administrasjonsgrensesnitt kan dermed akselerere utplassering av en ny tjeneste. Det kan også forenkle oppsettet av tjenester som er vanskelige å konfigurere.
Et slikt grensesnitt er bare et hjelpemiddel, og ikke et mål i seg selv. I alle tilfeller må administratoren beherske hvordan det virker for å forstå og løse mulige problemer.
Siden ingen grensesnitt er perfekte, kan du bli fristet til å prøve ulike løsninger. Dette bør så mye som mulig unngås, siden arbeidsmetodikken til ulike verktøy ofte er uforenlige. Selv om alle har som mål å være svært fleksible, og prøve å adoptere konfigurasjonsfilen som en eneste referanse, er de ikke alltid i stand til å integrere eksterne endringer.

9.4.1. Å administrere med et nettbrukergrensesnitt: webmin

Dette er uten tvil et av de mest vellykkede administrasjonsgrensesnittene. Det er et modulsystem styrt gjennom en nettleser, og dekker et bredt spekter av områder og verktøy. Videre er det internasjonalisert, og tilgjengelig på mange språk.
Trist nok, webmin er ikke lenger en del av Debian. Debian vedlikeholder - Jaldhar H. Vyas - fjernet pakkene han hadde laget fordi han ikke lenger hadde den tiden som er nødvendig for å vedlikeholde dem på et akseptabelt kvalitetsnivå. Ingen har offisielt tatt over, så Jessie har ikke med webmin-pakken.
Det er imidlertid en uoffisiell pakke fordelt på webmin.com-nettsiden. Til forskjell fra den opprinnelige Debian-pakken, er denne pakken monolittisk; alle konfigurasjonsmodulene installeres og aktiveres som standard, selv om den tilsvarende tjenesten ikke er installert på maskinen.
Webmin brukes via et nettgrensesnitt, men krever ikke at Apache installeres. I hovedsak har dette programmet sin egen integrerte mini-nettjener. Denne tjeneren lytter som standard på port 10000, og aksepterer sikre HTTP-tilkoblinger.
De inkluderte moduler dekker et bredt spekter av tjenester, blant disse er:
  • alle basistjenester: oppretting av brukere og grupper, håndtering av crontab-filer, init-skripter, å se logger, etc.
  • bind: DNS tjeneroppsett (navntjeneste);
  • postfix: SMTP-tjeneroppsett (e-post);
  • inetd: oppsett for inetd-supertjeneren;
  • quota: brukerkvotehåndtering;
  • dhcpd: DHCP-tjeneroppsett;
  • proftpd: FTP-tjeneroppsett;
  • samba: Samba filtjeneroppsett;
  • software: Installasjon eller fjerning av programvare fra Debian-pakker og systemoppdateringer .
Administrasjonsgrensesnittet er tilgjengelig i en nettleser på https://localhost:10000. Pass opp! Ikke alle modulene kan brukes direkte. Noen ganger må de konfigureres ved å angi plasseringen av de tilhørende konfigurasjonsfiler og noen kjørbare filer (programmer). Ofte vil systemet høflig be deg når det ikke klarer å aktivere en modulen det er bedt om.

9.4.2. Konfigurering av pakker: debconf

Mange pakker blir automatisk konfigurert etter å ha spurt noen spørsmål under installasjon via Debconf-verktøyet. Disse pakkene kan konfigureres ved å kjøre dpkg-reconfigure pakke.
I de fleste tilfeller er disse innstillingene veldig enkle; bare noen få viktige variabler i konfigurasjonsfilen er endret. Disse variablene er ofte gruppert mellom to «avgrensnings»-linjer slik at ny konfigurering av pakken bare påvirker dette avgrensede området. I andre tilfeller vil ikke en ny konfigurering endre noe om skriptet oppdager en manuell endring i konfigurasjonsfilen, for å kunne bevare disse manuelle inngrepene (fordi skriptet ikke kan sikre at egne tilpasninger ikke vil forstyrre eksisterende innstillinger).