Product SiteDocumentation Site

1.2. The Foundations dokumenter

Noen år etter den første lanseringen, formaliserte Debian prinsippene som det bør følge som et fri programvare-prosjekt. Denne bevisst aktivistiske avgjørelsen tillater en ryddig og fredelig vekst ved å sikre at alle medlemmer går videre i samme retning. For å bli en Debian-utvikler må en kandidat bekrefte og vise sin støtte og tilslutning til de prinsipper som er fastsatt i prosjektets Foundation dokumenter.
Utviklingsprosessen er stadig under debatt, men Foundation dokumentene har bred og samtykkende støtte, og endres derfor sjelden. Debian organisasjonsgrunnlag gir også andre garantier for stabilitet: Et kvalifisert, tre-fjerdedels flertall er nødvendig for å få vedtatt enhver endring.

1.2.1. Forpliktelsen overfor brukerne

Prosjektet har også en «sosial kontrakt». Hvilken plass har en slik tekst i et prosjekt som bare er ment for å utvikle et operativsystem? Det er ganske enkelt: Debian fungerer for sine brukere, og dermed forlengelsen av dette: For samfunnet. Denne kontrakten oppsummerer de forpliktelser som prosjektet påtar seg. La oss studere dem i større detalj:
  1. Debian skal forbli 100 % fri.
    Dette er Regel nummer en. Debian er og skal forbli laget utelukkende og eksklusivt for fri programvare. I tillegg vil all programvareutvikling i Debian-prosjektet selv, være fri.
  2. Vi vil gi tilbake til fri programvare-fellesskapet.
    Enhver forbedring som kommer fra Debianprosjektet til et verk som er interegrert i distribusjonen sendes tilbake til den som har laget verket (kalt «oppstrøms»). Generelt ønsker Debian å jobbe sammen med fellesskapet i stedet for å arbeide i isolasjon.
  3. Vi vil ikke skjule problemer.
    Debian er ikke perfekt, og vi finner nye problemer å løse hver dag. Hele databasen med feilrapporter blir hele tiden holdt åpen for offentlig innsyn. Rapporter som folk legger ut på nettet vil umiddelbart være synlig for andre.
  4. Vi prioriterer våre brukere og fri programvare.
    Dette engasjementet er vanskeligere å definere. Debian gir et bias/preferanse når en avgjørelse må tas, og vil se bort fra en enkel løsning for utviklerne, men som setter brukeropplevelsen på spill, og heller velger en mer elegant løsning, selv om den er vanskeligere å gjennomføre. Dette betyr å ta hensyn til, prioritere, interessene til brukerne og fri programvare.
  5. Verk som ikke møter våre standarder for fri programvare.
    Debian aksepterer og forstår at brukerne kan ønske å bruke noen ikke-frie programmer. Derfor tillater prosjektet at deler av sin infrastruktur brukes for å distribuere Debian-pakker med ufri programvare som trygt kan videreformidles.

1.2.2. Debians retningslinjer for fri progrmavare

Dette referansedokumentet definerer hvilken programvare som er «gratis nok» til å bli inkludert i Debian. Hvis en programlisens er i samsvar med disse prinsippene, kan den tas med i hoveddelen. På den annen side, og forutsatt at fri distribusjon er tillatt, kan den bli funnet i den ikke-frie delen. Den ikke-frie delen er ikke en offisiell del av Debian, den er en ekstra tjeneste som tilbys til brukere.
Mer enn å være noen utvalgskriterier for Debian, har denne teksten blitt en autoritet på emnet fri programvare, og har gjort tjeneste som grunnlag for «Open Source Definition». Historisk sett er den derfor en av de første formelle definisjoner av begrepet «fri programvare».
GNU General Public License, BSD-lisensen, og Artistic Licensen er eksempler på tradisjonelle frie lisenser som følger de 9 punktene nevnt i denne teksten. Nedenfor finner du teksten slik den er publisert på nettsiden til Debian.
  1. Fri videreformidling.
    Lisensen til en Debian-komponent kan ikke begrense noen part fra å selge eller gi bort programvaren som en del av en samlet programvaredistribusjon som inneholder programmer fra flere forskjellige kilder. Lisensen kan ikke gi grunnlag for å kreve avgift, eller en annen betaling for slikt salg.
  2. Kildekode.
    Programmet må inkludere kildekode, og må tillate distribusjon i form av kildekode så vel som i kompilert form.
  3. Avledede verk.
    Lisensen må tillate modifikasjoner og avledede verk, og må tillate disse å bli distribuert under de samme betingelsene som lisensen for den originale programvaren.
  4. Integritet for forfatterens kildekode.
    Lisensen kan begrense utbredning av modifisert kildekode bare om lisensen tillater distribusjon av patch-filer (plasterfiler) sammen med kildekoden, med formål å modifisere programmet når det bygges. Lisensen må i klartekst tillate utbredning av programvare bygd fra modifisert kildekode. Lisensen kan kreve at avledede verk tar et annet navn eller versjonsnummer fra den orginale programvaren. (Dette er et kompromiss. Debian-gruppen oppfordrer alle forfattere til å ikke begrense noen filer, kildekoder eller binære filer, fra å bli endret.)
  5. Ingen diskriminering mot personer eller grupper.
    Lisensen kan ikke diskriminere noen person eller gruppe av personer.
  6. Ingen diskriminering av bruksområder.
    Lisensen må ikke begrense noen fra å bruke programmet i et særskilt arbeidsfelt. For eksempel, den kan ikke begrense programmet fra kommersiellt bruk, eller fra bruk i genetisk forskning.
  7. Lisensdistribusjon.
    Rettighetene knyttet til programmet må gjelde for alle som har mottatt programmet, uten at disse partene trenger å anvende noen ekstra lisens.
  8. Lisensen kan ikke å være særskilt for Debian.
    Rettighetene forbundet med programmet må ikke betinge at programmet er en del av Debian-systemet. Dersom programmet er tatt ut av Debian og distribuert på egen hånd uten Debian, men forøvrig i samsvar med programmets lisens, skal alle mottakere av programmet ha de samme rettigheter som er gitt når programmet distribueres sammen med Debian.
  9. Lisenser må ikke smitte annen programvare.
    Lisensen kan ikke plassere restriksjoner på annen programvare som er distribuert sammen med det programmet lisensen dekker. For eksempel kan ikke lisensen insistere på at all annen programvare på samme medium må være fri programvare.