Product SiteDocumentation Site

8.11. Å installere en kjerne

8.11.1. Egenskapene til en Debian kjernepakke

En Debian kjernepakke installerer kjernebildet (vmlinuz-versjon), konfigureringen (config-versjon), og kjernes symboltabell (System.map-versjon) i /boot/. Symboloversikten hjelper utviklere å forstå betydningen av en melding om kjernefeil. Uten det, ville kjerne-«oopser» (en «oops» i en kjerne er tilsvarerende en segmenteringsfeil på brukernivå, med andre ord meldinger generert etter en ugyldig peker-deferanseoperasjon) bare inneholde numeriske minneadresser som er unyttig informasjon uten at tabellen viser disse adressene videre til symboler og funksjonsnavn. Modulene er installert i /lib/modules/versjon/s-mappen.
Pakkens konfigurasjonsskript genererer automatisk initrd-bildet, som er et mini-system utviklet for at oppstartslasteren skal legge det i minnet (derav navnet, som står for «init ramdisk»), og brukes av Linux-kjernen utelukkende for lasting av moduler som er nødvendige for å få tilgang til enheter som inneholder hele Debian-systemet (for eksempel driveren for SATA-disker). Til slutt oppdaterer installasjonsskriptene de symbolske lenkene /vmlinuz, /vmlinuz.old, /initrd.img, og /initrd.img.old slik at de peker til de to sist installerte kjernene, henholdsvis, så vel som de tilsvarende initrd-bildene.
De fleste av disse oppgavene er lastet av for å koble skripter i /etc/kernel/*.d/-mappene. For eksempel, integrasjonen med grub er avhengig av /etc/kernel/postinst.d/zz-update-grub, og /etc/kernel/postrm.d/zz-update-grub for å påkalle update-grub når kjerner installeres eller fjernes.

8.11.2. Installere med dpkg

Å bruke apt er så praktisk at det blir lett å glemme verktøyene på lavere nivå, men den enkleste måten å installere en kompilert kjerne er å bruke en kommando som dpkg -i pakke.deb, der pakke.deb er navnet på en linux-image-pakke, slik som linux-image-3.16.7-ckt4-falcot_1_amd64.deb.
Konfigurasjonstrinnene som beskrives i dette kapitlet, er grunnleggende, og kan føre både til et tjenersystem, eller en arbeidsstasjon, og det kan massivt dupliseres semi-automatisk. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig i seg selv til å gi et ferdig konfigurert system. Et par ting trenger fortsatt konfigurasjon, som starter med programmene på et lavere nivå, referert til som «Unix-tjenester».