Product SiteDocumentation Site

12.4. Overvåking

Overvåking er en fellesbetegnelse, og de ulike involverte aktiviteter har flere mål: På den ene siden, som følge av ressursene maskinen gir, kan metning forutsees, med de påfølgende oppgraderinger som kreves. På den annen side varsles administrator så snart en tjeneste ikke er tilgjengelig, eller ikke fungerer, som betyr at oppståtte problemer kan fikses tidligere.
Munin dekker det første området, ved å vise grafiske diagrammer for historiske verdier for en rekke parametere (benyttet RAM, anvendt diskplass, prosessorbelastning, nettverkstrafikk, Apache/MySQL-last (bruk), og så videre). Nagios dekker det andre området, ved å regelmessig kontrollere at tjenestene fungerer og er tilgjengelig, og sende varsler gjennom de riktige kanaler (e-post, tekstmeldinger, og så videre). Begge har et modulært design, som gjør det enkelt å lage nye programtillegg for å overvåke bestemte parametere eller tjenester.

12.4.1. Å sette opp Munin

Hensikten med Munin er å overvåke mange maskiner. Derfor bruker den ganske naturlig en klient/tjener-arkitektur. Den sentrale verten - grapher - samler data fra alle de overvåkede vertene, og genererer historiske grafer.

12.4.1.1. Konfigurere verter til monitor

Det første trinnet er å installere munin-node-pakken. Nissen som denne pakken har installert, lytter på port 4949, og sender tilbake data samlet inn av alle de aktive programtilleggene. Hvert programtillegg er et enkelt program som returnerer en beskrivelse av de innsamlede data, samt den siste målte verdi. Programtilleggene er lagret i /usr/share/munin/plugins/, men bare de med en symbolsk lenke i /etc/munin/plugins/ er virkelig i bruk.
Når pakken er installert, er et sett med aktive programtillegg, basert på tilgjengelig programvare og gjeldende konfigurasjon av verten, fastsatt. Imidlertid avhenger dette auto-oppsettet av en funksjon som hvert programtillegg må levere, og det er vanligvis en god idé å gå gjennom og justere resultatene for hånd. Å surfe på Plugin Gallery kan være interessant, selv om ikke alle programtillegg har omfattende dokumentasjon. Men alle programtillegg er skript, og de fleste er ganske enkle og godt kommentert. Å surfe /etc/munin/plugins/ er derfor en god måte å få en idé om hva hvert programtillegg handler om, og å avgjøre hvilke som bør fjernes. Tilsvarende, å aktivere et interessant programtillegg som finnes i /usr/share/munin/plugins/ er så enkelt som å sette opp en symbolsk lenke med ln -sf /usr/share/munin/plugins/plugin /etc/munin/plugins/. Merk at når navnet på et programtillegg ender med en understrekning "_", krever programtillegg en parameter. Denne parameteren må lagres i navnet på den symbolske lenken; for eksempel må "if_" programtillegg bli aktivert med en symbolsk if_eth0-lenke, og den vil overvåke nettverkstrafikk på eth0 grensesnittet.
Når alle programtilleggene er satt opp riktig, må nisseoppsettet oppdateres til å beskrive adgangskontrollen for de innsamlede dataene. Dette inkludererallow-direktiver i /etc/munin/munin-node.conf-filen. Standardkonfigurasjonen er allow ^127\.0\.0\.1$, og gir bare gir tilgang til den lokale verten. En administrator vil vanligvis legge til en lignende linje med IP-adressen til grapher-verten, og deretter restarte nissen med service munin-node restart.

12.4.1.2. Å sette opp Grapher

«Grapher» aggregerer rett og slett dataene, og genererer de tilhørende grafer. Den nødvendige programvaren er i munin-pakken. Standardoppsettet kjører munin-cron (en gang hvert 5. minutt). Den samler data fra alle verter som er oppført i /etc/munin/munin.conf (kun den lokale verten er oppført som standard), lagrer historiske data i RRD-filer (Round Robin Database, et filformat utviklet for å lagre data som varierer i tid) lagret under /var/lib/munin/, og genererer en HTML-side med grafene i /var/cache/munin/www/.
Alle overvåkede maskiner må derfor være oppført i konfigurasjonsfilen /etc/munin/munin.conf. Hver maskin er oppført som en full seksjon med et navn som passer til maskinen, og minst en address-inngang som gir den tilsvarende IP-adressen.
[ftp.falcot.com]
    address 192.168.0.12
    use_node_name yes
Seksjoner kan være mer komplekse, og beskrive ekstra grafer laget ved å kombinere data fra flere maskiner. Prøvene som er gitt i konfigurasjonsfilen er gode utgangspunkter for tilpasninger.
Det siste trinnet er å publisere de genererte sidene. Dette innebærer å konfigurere en nett-tjener, slik at innholdet i /var/cache/munin/www/ blir tilgjengelig på et nettsted. Tilgang til denne nettsiden vil ofte være begrenset, enten ved hjelp av en autentiseringsmekanisme eller IP-basert adgangskontroll. Se Seksjon 11.2, «Nett-tjener (HTTP)» for de relevante detaljene.

12.4.2. Å sette opp Nagios

I motsetning til Munin, installerer ikke Nagios nødvendigvis noe på de overvåkede vertene. Mesteparten av tiden brukes Nagios til å kontrollere tilgjengeligheten for nettverkstjenester. For eksempel kan Nagios koble til en nett-tjener, og sjekke at en gitt nettside kan nås innen en gitt tid.

12.4.2.1. Å installere

Det første skrittet for å sette opp Nagios er å installere nagios3, nagios-plugins og nagios3-doc-pakkene. Pakkeinstallasjonen konfigurerer nettgrensesnittet, og lager en første nagiosadmin-bruker (som den ber om et passord for). Å legge til andre brukere er så enkelt som å sette dem inn i /etc/nagios3/htpasswd.users-filen med Apaches htpasswd-kommando. Hvis ikke noe Debconf-spørsmål vises under installasjonen, kan dpkg-reconfigure nagios3-cgi bli brukt til å definere nagiosadmin-passordet.
Grensesnittet vises ved å la nettleseren gå til http://server/nagios3/. Vær spesielt oppmerksom på at Nagios allerede overvåker noen parametere på maskinen der den kjører. Men noen interaktive funksjoner, som å legge til kommentarer til en vert, virker ikke. Disse funksjonene er deaktivert under Nagios standardkonfigurasjon, som av sikkerhetsgrunner er svært restriktiv.
Som dokumenter i /usr/share/doc/nagios3/README.Debian, innebærer aktivering av noen egenskaper å redigere /etc/nagios3/nagios.cfg, og at parameteret check_external_commands settes til «1». Vi må også sette opp skrivetilgang til katalogen som Nagios bruker, med kommandoer som de følgende:
# service nagios3 stop
[...]
# dpkg-statoverride --update --add nagios www-data 2710 /var/lib/nagios3/rw
# dpkg-statoverride --update --add nagios nagios 751 /var/lib/nagios3
# service nagios3 start
[...]

12.4.2.2. Konfigurering

Nagios nettgrensesnitt er ganske fint, men det tillater ikke konfigurasjon, heller ikke kan det brukes til å legge til overvåkede verter og tjenester. Hele konfigurasjonen styres via filer som det er referert til i den sentrale konfigurasjonsfilen,/etc/nagios3/nagios.cfg.
Disse filene skal det ikke dykkes ned i uten noe forståelse av Nagios konsepter. Konfigurasjonen lister objekter av følgende typer:
  • en vert (host) er en maskin som skal overvåkes;
  • en vertsgruppe (hostgroup) er et sett av verter som bør grupperes sammen for visning, eller å utnytte vanlige konfigurasjonselementer;
  • en service er et testbart element knyttet til en vert eller en gruppe verter. Det vil som oftest være en sjekk for en nettverkstjeneste, men det kan også innebære å sjekke om noen parametere er innenfor et akseptabelt spenn (for eksempel ledig diskplass eller prosessorbelastning);
  • en servicegruppe (servicegroup) er et sett av tjenester som skal grupperes sammen for visning;
  • en kontakt (contac) er en person som kan motta varsler;
  • en kontaktgruppe (contactgroup) er et sett med slike kontakter;
  • en tidsperiode (timeperiod) er et tidsspenn innenfor hvilket enkelte tjenester må kontrolleres;
  • en kommando (command) er kommandolinjen som brukes for å sjekke en gitt tjeneste.
Alt etter typen, har hvert objekt en rekke egenskaper som kan tilpasses. En fullstendig liste ville bli for lang til å ta med her, men de viktigste egenskapene er forholdet mellom objektene.
En service bruker en kommando (command) til å sjeke statusen til en egenskap på en vert (host) (eller en vertsgruppe (hostgroup)) innenfor en tidsperiode (timeperiod). Om det oppstår et problem, sender Nagios et varsel til alle medlemmer av kontaktgruppe (contactgroup) knyttet til tjenesten. Hvert medlem får sendt varselet ifølge den kanalen som er beskrevet i det samsvarende kontakt (contact)-objektet.
Et arvesystem tillater enkel deling av et sett med egenskaper på tvers av mange objekter uten å duplisere informasjon. Videre har den opprinnelige konfigurasjonen en rekke standardobjekter; i mange tilfeller er det å definere nye verter, tjenester og kontakter en enkel sak å utlede fra de angitte generiske objektene. Filene i /etc/nagios3/conf.d/ er en god kilde til informasjon om hvordan de fungerer.
Falcot Corp-administratorene bruker følgende oppsett:

Eksempel 12.3. /etc/nagios3/conf.d/falcot.cfg-fil

define contact{
    name                            generic-contact
    service_notification_period     24x7
    host_notification_period        24x7
    service_notification_options    w,u,c,r
    host_notification_options       d,u,r
    service_notification_commands   notify-service-by-email
    host_notification_commands      notify-host-by-email
    register                        0 ; Template only
}
define contact{
    use             generic-contact
    contact_name    rhertzog
    alias           Raphael Hertzog
    email           hertzog@debian.org
}
define contact{
    use             generic-contact
    contact_name    rmas
    alias           Roland Mas
    email           lolando@debian.org
}

define contactgroup{
    contactgroup_name     falcot-admins
    alias                 Falcot Administrators
    members               rhertzog,rmas
}

define host{
    use                   generic-host ; Name of host template to use
    host_name             www-host
    alias                 www.falcot.com
    address               192.168.0.5
    contact_groups        falcot-admins
    hostgroups            debian-servers,ssh-servers
}
define host{
    use                   generic-host ; Name of host template to use
    host_name             ftp-host
    alias                 ftp.falcot.com
    address               192.168.0.6
    contact_groups        falcot-admins
    hostgroups            debian-servers,ssh-servers
}

# 'check_ftp' command with custom parameters
define command{
    command_name          check_ftp2
    command_line          /usr/lib/nagios/plugins/check_ftp -H $HOSTADDRESS$ -w 20 -c 30 -t 35
}

# Generic Falcot service
define service{
    name                  falcot-service
    use                   generic-service
    contact_groups        falcot-admins
    register              0
}

# Services to check on www-host
define service{
    use                   falcot-service
    host_name             www-host
    service_description   HTTP
    check_command         check_http
}
define service{
    use                   falcot-service
    host_name             www-host
    service_description   HTTPS
    check_command         check_https
}
define service{
    use                   falcot-service
    host_name             www-host
    service_description   SMTP
    check_command         check_smtp
}

# Services to check on ftp-host
define service{
    use                   falcot-service
    host_name             ftp-host
    service_description   FTP
    check_command         check_ftp2
}
Denne konfigurasjonsfilen beskriver to overvåkede verter. Den første er nett-tjeneren, og kontrollene er gjort på HTTP (80) og sikre-HTTP (443) porter. Nagios sjekker også at en SMTP-tjener kjører på port 25. Den andre verten er FTP-tjeneren, og sjekken inkluderer å sørge for at svar kommer innen 20 sekunder. Utover denne forsinkelsen, blir en advarsel sendt ut; med mer enn 30 sekunder ansees varslingen som kritisk. Nagios nettgrensesnitt viser også at SSH-tjenesten er overvåket; dette kommer fra vertene som tilhører vertsgruppen ssh-servers. Den samsvarende standardtjenesten er definert i /etc/nagios3/conf.d/services_nagios2.cfg.
Legg merke til bruken av arv: Et objekt er satt til å arve fra et annet objekt med «bruk foreldre-navn». Foreldre-objektet må kunne identifiseres, noe som krever å gi det et «navn identifikator»-egenskap. Hvis det overordnede objektet ikke er ment å være et reelt objekt, men bare skal tjene som en forelder, å gir det en «register 0»-egenskap som sier til Nagios om å ikke vurdere det, og derfor om å ignorere mangelen på noen parametere som ellers ville vært nødvendig.