Product SiteDocumentation Site

Kapittel 7. Å løse problemer og finne relevant informasjon

7.1. Dokumentasjonskilder
7.1.1. Manualsider
7.1.2. info-dokumenter
7.1.3. Spesifikk dokumentasjon
7.1.4. Nettsider
7.1.5. Veiledninger(HOWTO)
7.2. Vanlige prosedyrer
7.2.1. Konfigurere et program
7.2.2. Å følge med i hva nissene gjør
7.2.3. Å be om hjelp på en postliste
7.2.4. Å rapportere en feil når problemet er for vanskelig
For en administrator er den viktigste ferdigheten å kunne takle enhver situasjon, kjent eller ukjent. Dette kapitlet gir en rekke metoder som – forhåpentligvis – vil gjøre det mulig å isolere årsaken til eventuelle problemer du møter på, slik at du kan være i stand til å løse dem.

7.1. Dokumentasjonskilder

Før du kan forstå hva som egentlig skjer når det er et problem, må du vite den teoretiske rolle for hvert program som er involvert i problemet. For å gjøre dette er den beste refleksen å konsultere deres dokumentasjon; men siden det er mye dokumentasjon som kan være spredt vidt og bredt, bør du vite alle stedene der den kan finnes.

7.1.1. Manualsider

Manualsider, trass sin kortfattede stil, inneholder mye viktig informasjon. Vi vil raskt gå over kommandoen for å vise dem. Bare skriv inn man manualside – manualsiden har som regel samme navn som den kommandoen man søker dokumentasjon om. For eksempel, for å lære om mulige alternativer for kommandoen cp, ville man skrevet man cp i ledeteksten (se sidefelt DET GRUNNLEGGENDE Skallet, en kommandolinjetolk).
Manualsider dokumenterer ikke bare programmer som er tilgjengelige fra kommandolinjen, men også oppsettfiler, systemkall, C-biblioteksfunksjoner, og så videre. Noen ganger kan navnene kollidere. For eksempel heter skallets read-kommando det samme som systemkallet read. Derfor er manualsider organisert i nummererte deler:
  1. kommandoer som kan utføres fra kommandolinjen;
  2. systemkall (funksjoner som tilbys av kjernen);
  3. biblioteksfunksjoner (tilbys av systemets biblioteker);
  4. enheter (på Unix-lignende systemer, disse er spesialfiler, vanligvis plassert i /dev/-katalogen);
  5. konfigurasjonsfiler (formater og konvensjoner);
  6. spill;
  7. sett med makroer og standarder;
  8. kommandoer for systemadministrasjon;
  9. kjernerutiner.
Det er mulig å spesifisere den seksjonen på manualsiden du er ute etter: For å vise dokumentasjonen for read-systemoppkallingen, må du skrive man 2 read. Når ingen seksjon er uttrykkelig angitt, vil den første seksjonen som har en manuell side med det riktige navnet bli vist. Dermed kommer man shadow tilbake shadow(5) fordi det ikke er noen manuell side for shadow i seksjonene fra 1 til 4.
Selvfølgelig, hvis du ikke vet navnene på kommandoene, kommer ikke manualen til å være til stor nytte for deg. Dette er hensikten med apropos-kommandoen, som hjelper deg å utføre et søk i manualsidene, eller mer spesifikt i de korte beskrivelsene. Hver manualside begynner egentlig med en linjes sammendrag.apropos returnerer en liste med manuelle sider der oppsummeringen har med de forespurte søkeord(ene). Med gode valg, vil du finne navnet på kommandoen du trenger.

Eksempel 7.1. Finne cp med apropos

$ apropos "copy file"
cp (1)               - copy files and directories
cpio (1)             - copy files to and from archives
gvfs-copy (1)        - Copy files
gvfs-move (1)        - Copy files
hcopy (1)            - copy files from or to an HFS volume
install (1)          - copy files and set attributes
ntfscp (8)           - copy file to an NTFS volume.
man-kommandoen er ikke den eneste måten å konsultere manualsidene på, ettersom sidene konqueror (i KDE), og yelp (under GNOME) programmer også gir denne muligheten. Det er også et nettgrensesnitt, levert av man2html-pakken, som lar deg vise manualsider i en nettleser. På en datamaskin der denne pakken er installert, kan du bruke denne nettadressen
Dette verktøyet krever en nettjener. Dette er grunnen til at du bør velge å installere denne pakken på en av tjenerne: Alle brukere av det lokale nettverket kan ha nytte av denne tjenesten (inkludert ikke-Linux-maskiner), og dette vil tillate deg å unngå å sette opp en HTTP-server på hver arbeidsstasjon. Hvis tjeneren også er tilgjengelig fra andre nettverk, kan det være ønskelig å begrense tilgangen til denne tjenesten til brukere i det lokale nettverket.

7.1.2. info-dokumenter

GNU-prosjektet har skrevet håndbøker for de fleste av sine programmer i info-format: Det er grunnen til at mange manualsider refererer til tilsvarende info-dokumentasjon. Dette formatet gir noen fordeler, men standardprogrammet for å vise disse dokumentene (det kalles info) er også litt mer komplisert. Det ville være lurt å bruke pinfo i stedet (fra pinfo-pakken).
info-dokumentasjonen har en hierarkisk struktur, og hvis du vil benytte pinfo uten parametre, vil den vise en liste over nodene som er tilgjengelig på første nivå. Vanligvis bærer noder navnet på de tilsvarende kommandoer.
Å navigere pinfo mellom disse nodene er lett å få til med piltastene. Alternativt kan du også bruke en grafisk nettleser, som er mye mer brukervennlig. En gang til, konqueror pg yelp virker; info2www gir også et nettgrensesnitt.
Merk at info-systemet passer ikke for å bli oversatt, til forskjell fra man-sidesystemet. info-dokumenter er dermed nesten alltid på engelsk. Men når du spør pinfo-programmet om å vise en ikke-eksisterende info-side, vil den gå tilbake til man-siden med samme navn (hvis den eksisterer), som kan bli oversatt.

7.1.3. Spesifikk dokumentasjon

Hver pakke inneholder sin egen dokumentasjon. Selv de minst godt dokumenterte programmene har vanligvis en README-fil som inneholder noe interessant og/eller viktig informasjon. Denne dokumentasjonen er installert i /usr/share/doc/pakke/-mappen (der pakke representerer navnet på pakken). Hvis dokumentasjonen er særlig stor, kan den ikke legges inn programmets hovedpakke, men kan legges i en egen pakke som vanligvis har navnet pakke-doc. Hovedpakken anbefaler generelt denne dokumentasjonspakken, slik at den er enkel å finne.
/usr/share/doc/pakke/-mappen inneholder også noen filer fra Debian som kompletterer dokumentasjon ved å angi pakkenes særegenheter eller forbedringer sammenlignet med en tradisjonell installasjon av programvaren.README.Debian-filen indikerer også alle de tilpasninger som er gjort i samsvar med Debians policy. changelog.Debian.gz-filen tillater brukeren å følge endringene som er gjort i pakken over tid: Det er svært nyttig å prøve å forstå hva som har endret seg mellom to installerte versjoner som ikke opptrer likt. Endelig er det noen ganger NEWS.Debian.gz-filen som dokumenterer større endringer i programmet som direkte kan angå administratorene.

7.1.4. Nettsider

I de fleste tilfellene har gratis programvare nettsteder som brukes til å distribuere den, og bringe sammen fellesskapet av utviklere og brukere. Disse nettstedene er ofte fylt med relevant informasjon i ulike former: Offisiell dokumentasjon, FAQ (Frequently Asked Questions), postlister, etc. Problemer du kan møte har gjerne vært gjenstand for mange spørsmål allerede, og FAQ, eller listearkivet, kan ha en løsning for det. Et godt grep på søkemotorer vil vise seg svært verdifullt når en trenger relevante sider raskt (ved å begrense søket til et Internett-domene, eller underdomene øremerket for programmet). Hvis søket returnerer for mange sider, eller hvis resultatene ikke samsvarer med hva du søker, kan du legge til søkeordet debian for å begrense resultatene, og målrette til relevant informasjon.
Hvis du ikke vet adressen for programvarens hjemmeside, er det ulike måter å få det på. Først, sjekk om det er et Homepage-felt i pakkens metainformasjon (apt-cache show pakke). Alternativt kan pakkebeskrivelsen ha med en link til programmets offisielle hjemmeside. Hvis ingen URL er angitt, se på /usr/share/doc/pakke/copyright. I denne filen indikerer vanligvis Debians vedlikeholdere hvor de fikk programmets kildekode, og dette er trolig det nettstedet du trenger å finne. Hvis det på dette stadiet i søket ikke har gitt resultater, ta kontakt med en gratis programvarekatalog, for eksempel FSFs Free Software Directory, eller søk direkte med en søkemotor, for eksempel Google, DuckDuckGo, Yahoo, etc.
Du ønsker kanskje også å sjekke Debian Wiki, et samarbeidsnettsted der hvem som helst, selv vanlige besøkende kan komme med forslag direkte via sine nettlesere. Det er like mye brukt av utviklere som designer og spesifiserer sine prosjekter, og av brukere som deler sin kunnskap ved å skrive dokumenter sammen.

7.1.5. Veiledninger(HOWTO)

En «howto» er et dokument som beskriver, konkret og trinnvis, «hvordan» nå et forhåndsdefinert mål. Målene den dekker er relativt variert, men ofte av teknisk karakter, for eksempel sette opp IP-maskering, konfigurering av programvare-RAID, installere en Samba-server, etc. Disse dokumentene forsøker ofte å dekke alle sannsynlige problemer som kan oppstå under implementeringen av en gitt teknologi.
Mange slike veiledere styres av Linux Documentation Project (LDP), hvis nettside har alle disse dokumentene:
Disse dokumentene bør tas med en klype salt. De er ofte flere år gamle; den informasjonen de inneholder er noen ganger foreldet. Dette fenomenet er enda hyppigere for oversettelsene, ettersom oppdateringene verken er systematiske eller kommer samtidig med offentliggjøringen av en ny versjon av originaldokumentene. Dette er en del av gleden av å jobbe i et frivillig miljø, og uten begrensninger …