Product SiteDocumentation Site

Kapittel 13. Arbeidsstasjon

13.1. Oppsett av X11-tjeneren
13.2. Å tilpasse det grafiske grensesnittet
13.2.1. Choosing a Display Manager
13.2.2. Å velge en vindushåndterer
13.2.3. Menyhåndtering
13.3. Grafiske skrivebord
13.3.1. GNOME
13.3.2. KDE
13.3.3. Xfce og andre
13.4. E-post
13.4.1. Evolution (Utvikling)
13.4.2. KMail
13.4.3. Thunderbird og Icedove
13.5. Nettlesere (Web browser)
13.6. Utvikling
13.6.1. Verktøy for GTK+ på GNOME
13.6.2. Verktøy for Qt i KDE
13.7. Samarbeid
13.7.1. Å arbeide i grupper: groupware
13.7.2. Samarbeid med FusionForge
13.8. Office Suites
13.9. Å emulere Windows: Wine
13.10. Sanntidskommunikasjonsprogramvare
Nå når tjenerutrullingen er over, så kan administratorene fokusere på installasjon av individuelle arbeidsstasjoner, og lage et typisk oppsett.

13.1. Oppsett av X11-tjeneren

Den første konfigurasjonen for det grafiske grensesnittet kan være vanskelig til tider; aller siste skjermkort fungerer ofte ikke perfekt med X.org-versjonen som leveres i Debians stabile versjon.
En kort påminnelse: X.org er programvarekomponenten som lar grafiske programmer vise vinduer på skjermen. Den inkluderer en driver som sikrer effektiv bruk av skjermkortet. Funksjonene som tilbys til de grafiske applikasjonene eksporteres gjennom et standard grensesnitt, X11 (Jessie inneholder dens X11R7.7-versjon).
Nåværende versjoner av X.org er i stand til automatisk å oppdage den tilgjengelige maskinvaren: Dette gjelder skjermkortet og skjermen, samt tastatur og mus; i virkeligheten er det så praktisk at pakken ikke lenger selv skaper en /etc/X11/xorg.conf-konfigurasjonsfil. Dette er gjort mulig av funksjonene som tilbys av Linux-kjernen (spesielt for tastatur og mus), ved at hver driver lister skjermkortene den støtter, og ved å bruke DDC-protokollen til å hente skjermegenskaper.
Tastaturkonfigurasjonen er konfigurert i /etc/default/keyboard. Denne filen brukes både til å konfigurere tekstkonsollen og det grafiske grensesnittet, og det håndteres av keyboard-configuration-pakken. Detaljer om å konfigurere tastaturoppsettet er tilgjengelig i Seksjon 8.1.2, «Å sette opp tastaturet».
Pakken xserver-xorg-core-pakken gir en generisk X-tjener, som brukes av 7.x versjoner av X.org. Denne serveren er modulbasert, og bruker et sett av uavhengige drivere for å håndtere de mange forskjellige typene av skjermkort. Å installere xserver-xorg sørger for at både tjeneren og minst én skjermdriver er installert.
Merk at hvis det oppdagede skjermkortet ikke blir håndtert av noen av de tilgjengelige drivere, prøver X.org å bruke VESA- og fbdev-driverne. Førstnevnte er en generisk driver som skal fungere overalt, men med begrensede evner (færre tilgjengelige oppløsninger, ingen maskinvareakselerasjon for spill og visuelle effekter for skrivebordet, og så videre), mens sistnevnte fungerer på toppen av kjernens rammebufferenhet. X-serveren skriver sine meldinger til /var/log/Xorg.0.log-loggfilen, som er der en vil se for å få vite hvilken driver som er i bruk. For eksempel svarer følgende kodesnutt til hva intel-driveren leverer når den er lastet:
(==) Matched intel as autoconfigured driver 0
(==) Matched modesetting as autoconfigured driver 1
(==) Matched vesa as autoconfigured driver 2
(==) Matched fbdev as autoconfigured driver 3
(==) Assigned the driver to the xf86ConfigLayout
(II) LoadModule: "intel"
(II) Loading /usr/lib/xorg/modules/drivers/intel_drv.so