Om Debian

HVA er Debian?

Debian-prosjektet er en samling av individer som har gjort det som felles mål å utvikle et fritt tilgjengelig operativsystem. Dette operativsystemet heter Debian.

Et operativsystem er samlingen av grunnleggende programmer og verktøyer som får maskinen din til å virke. I senteret av operativsystemet er kjernen. Kjernen er det mest fundamentale programmet på maskinen; den sørger for husholdningen, og lar deg starte andre programmer.

Debian-systemer bruker for tiden Linux- eller FreeBSD-kjernen. Linux er en helt fri programvare started av Linus Torvalds og støttet av tusenvis av programmerere fra hele verden. FreeBSD er et operativsystem som inkluderer en kjerne og annen programvare.

Imidlertid er arbeid i gang for å gjøre Debian tilgjengelig for andre kjerner, først og fremst for Hurd. Hurd er en samling av tjenester som opererer på toppen av en mikrokjerne (f.eks. Mach) for å utføre forskjellige oppgaver. Hurd er fri programvare, produsert av GNU-prosjektet.

En stor del av de grunnleggende verktøyene som gjør ut operativsystemet kommer fra GNU, derav navnene GNU/Linux, GNU/kFreeBSD og GNU/Hurd. Disse verktøyene er også fri programvare.

Selvfølgelig, det folk vil ha er applikasjoner. Programmer til å hjelpe dem gjøre det de vil ha gjort, fra å redigere dokumenter til å drive en bedrift til å spille spill til å skrive mer programvare. Debian kommer med over 37500 pakker (ferdigbygde programmer pakket inn i et egnet format for lettvint installering og oppgradering på maskinen din) — alt sammen fritt tilgjengelig.

Sammenlign dette systemet med et tårn. På bunnen er kjernen. Oppå her er alle de grunnleggende verktøyene. Neste trinn er all programvaren som du kjører på maskinen din. På toppen av tårnet er Debian — som omsorgsfullt organiserer og tilpasser alt slik at det virker i sammen.

Alt dette er fritt tilgjengelig?

Kanskje undrer du på: Hvorfor vil folk bruke time etter time av sin egen tid til å skrive programvare, omstendelig pakke det, og deretter gi alt dette bort? Svarene er like varierte som folkene som bidrar. Noen liker å hjelpe andre. Mange skriver programmer for å lære mer om datamaskiner. Flere og flere ser etter måter å unngå oppblåste prisene på programvare. En voksende flokk bidrar som en takk for all den programvaren de har fått gratis og fritt fra andre. Mange i akademiske sirkler lager fri programvare for å hjelpe til med å få utbredt resultatene av forskningen sin til allmenn bruk. Bedrifter hjelper med å vedlikeholde fri programvare slik at de kan ha et ord med i hvordan det utvikles -- det fins ingen raskere måte å få inn en ny funksjon enn å implementere det selv! Selvsagt er det mange av oss som bidrar fordi vi liker å holde på med det.

Debian er til den grad tilegnet fri programvare at vi syntes det ville være nyttig om dette var formalisert i et slags dokument. Dermed ble vår sosiale kontrakt født.

Selv om Debian tror på fri programvare, fins det forhold hvor folk vil ha eller trenger ufri programvare på maskinen sin. Hvor det er mulig støtter Debian dette. Det fins en økende menge av pakker hvis eneste rolle er å installere ufri programvare på et Debiansystem.

Dere sier fritt tilgjengelig, men CDer og båndbredde koster penger!

Du spør kanskje: Om programvaren er fritt tilgjengelig, hvorfor må jeg betale for en CD, eller en Internettleverandør for nedlasting?

Når du kjøper en CD, betaler du for noens tid, pengeutlegg for å lage disken, og risiko (kanskje selger de ingen CD-er). Med andre ord betaler du for det fysisk mediumet som brukes til å levere programvaren, og ikke for selve programvaren.

Når vi bruker ordet "fri", mener vi programvare-"frihet", ikke "gratis". Du kan lese mer om hva vi mener med "fri programvare" og hva Free Software Foundation sier om temaet.

De fleste programvarene koster tusenvis. Hvordan kan du gi det bort?

Et bedre spørsmål er hvordan programvarebedrifter slipper unna med å forlange så mye. [Å lage] programvare er ikke som å lage en bil. Etter at du har laget en kopi av programvaren, er produksjonskostnadene ved å lage en million flere bittesmå (det er en god grunn til at Microsoft har så mange billioner dollere i banken).

Se på det på en annen måte: om du hadde en uendelig mengde sand tilgjengelig i hagen din, ville du sikkert være villig til å gi bort sand. Det ville likevel være tåpelig å betale for en lastebil til å frakte den til andre. Du ville fått dem til å komme å hente den selv (på samme måten som du kan hente fra nettet), eller de kan betale noen andre for å levere den til døren sin (som motsvarer til å kjøpe en cd). Dette er nøyaktig hvordan Debian opererer, og grunnen til at de fleste cd-ene er så billige (mindre enn en femtilapp for tre cd-er).

Debian tjener ingen penger på salg av CDer. Samtidig trenger vi penger for å betale utgifter som domeneregistrasjon og maskinvare. Derfor ber vi om at du gjerne kjøper fra en av de cd-leverandørene som donerer en del av salget ditt til Debian.

Hvilken maskinvare støttes?

Debian kan kjøre på nesten alle personlige datamaskiner, inkludert de fleste eldre modeller. Hver ny utgave av Debian støtter stort sett flere maskinarkitekturer. For en fullstendig liste over arkitekturer som støttes nå, se dokumentasjonen for den stabile utgaven.

Nesten all vanlig maskinvare støttes. Om du vil forsikre at all maskinvaren din er støttet, sjekk med Linux Hardware Compatibility HOWTO.

Det fins noen bedrifter som gjør det vanskelig å støtte maskinvarene sin på grunn av at de ikke utgir spesifikasjoner for dem. Dette betyr at du kanskje ikke vil kunne bruke disse maskinvarene med GNU/Linux. Noen bedrifter tilbyr et ufrie grensesnitt mot maskinvarene sine, men dette er problematisk fordi bedriften kan muligvis opphøre eller vil kanskje ikke lenger støtte maskinvaren du har i framtiden. Vi anbefaler at du kun kjøper maskinvare fra leverandører som tilbyr fritt tilgjengelig maskingrensesnitt/driverutiner.

Jeg leter etter mer informasjon.

Se gjerne på listen vår over vanlige spørsmål (FAQ).

Jeg er forsatt ikke overbevist.

Ta ikke vårt ord for det - prøv Debian selv. I og med at harddisk-lagre er blitt rimeligere, kan du sikkert finne fram 500MB eller så. Debian kan lettvint bli installert på en slik plass, og kan leve ved siden av dine nåværende operativsystemer. Dersom du trenger mer plass, kan du rett og slett fjerne ett av disse operativsystemene (og etter at du ser handlekraften til Linux, er vi temmelig sikker på at det ikke vil bli Debian).

Ettersom utprøving av et nytt operativsystem vil ta en del av den dyre tiden din, er det forståelig om du har noen reservasjoner. Av denne grunnen har vi samlet en liste av fordeler og ulemper med Debian. Dette burde hjelpe deg å avgjøre om du syns det er verdt forsøket. Vi håper du setter pris på vår ærlige og oppriktige meninger.

Hvordan får jeg tak i Debian?

Den mest populære måten å installere Debian på er fra en CD, som du kan kjøpe for kostnadspris hos en av våre mange CD-leverandører. Om du har en god Internett-tilknytning, kan du hente og installere Debian via Internettet.

Se siden om å få tak i Debian for mer informasjon.

Dersom du ikke har gjort det ennå, vil du kanskje først se på Linux Hardware Compatibility HOWTO.

Glem ikke å se igjennom pakkene vi tilbyr (vi håper du ikke blir skremt av det store antallet).

Jeg klarer ikke å sette alt opp selv. Hvor får jeg brukerstøtte for Debian?

Du kan få mye hjelp ved å lese dokumentasjon som er tilgjengelig både på dette nettstedet og i pakker du kan installere på systemet ditt. Du kan også ta kontakt med oss på postlistene og ved å bruke IRC. Du kan til og med hyre en konsulent til å utføre arbeidet.

Se dokumentasjonen og støttesidene for videre informasjon.

Hvem er dere egentlig?

Debian er satt sammen av nesten ett tusen aktive utviklere spredt rundt omkring i verden, som bidrar i fritiden sin. Få av utviklerne har faktisk møtt hverandre personlig. Samtalene skjer for det meste gjennom e-post (listene fins hos lists.debian.org) og IRC (kanalen #debian hos irc.debian.org).

Debian-prosjektet har en nøye organisert struktur. For mer informasjon om hvordan Debian ser ut fra insiden, se deg rundt på utviklerhjørnet.

Hvem bruker Debian?

Selvom det ikke finnes nøyaktige statistikker (siden Debian ikke krever at brukerne må registrere seg), er der sterke beviser for at Debian brukes av et bredt spekter av organisasjoner, store og små, utenom mange tusenvis private brukere. Se vår side om hvem som bruker Debian for en liste over kjente organisasjoner som har sendt inn korte beskrivelser av hvordan og hvorfor de bruker Debian.

Hvordan startet det hele?

Debian startet i august 1993 av Ian Murdock, som en ny distribusjon med en åpen utviklingsmodell, i samsvar med Linux og GNU. Hensikten med Debian var å bygge et nøyaktig og møysommelig verk, og deretter å vedlikeholde og støtte det med lignende omsorg. Det startet som en liten, tettbygd gruppe av «frie» programmerere, og vokste gradvis til en stor, velorganisert forening av utviklere og brukere. Se den detaljerte historien.

Siden mange har spurt, er Debian uttalt «deb-ii-n». Dette kommer fra navnene på opprinneren, Ian Murdock [uttales «ii-n»], og konen hans, Debra.