Kapittel 2. Hva er nytt i Debian GNU/Linux 5.0

Innholdsfortegnelse

2.1. Hva er nytt i distribusjonen?
2.1.1. Pakkehåndtering
2.1.2. Arkivet med proposed-updates
2.2. Systemforbedringer
2.3. Større endringer relatert til kjernen
2.3.1. Endringer i hvordan kjernen pakkes
2.4. Emdebian 1.0 (basert på Debian GNU/Linux lenny 5.0)
2.5. Støtte for Netbooks
2.6. Java er nå i Debian

Debian sin Wiki inneholder mer informasjon om hva som er nytt.

Denne utgivelsen tilbyr nå offisiell støtte for ARM EABI (armel).

Følgende er de offisielt støttede prosessorvariantene for Debian GNU/Linux lenny:

Du kan lese om fremdriften på porteringsstatusen og spesifikk informasjon om din prosessorvariant på Debian port nettsidene.

2.1. Hva er nytt i distribusjonen?

Denne utgaven av Debian kommer med enda flere pakker enn forgjengeren etch; distribusjonen inneholder mer enn 7700 nye pakker, totalt følger det med 23200 pakker. Flesteparten av pakkene har blitt oppgradert: mer enn 13400 har blitt oppgradert (dette er 72 % av alle pakker i etch). En del pakker har av forskjellige årsaker blitt fjernet (mer enn 3100, det er 17 % av pakkene som var i etch). De pakkene som har blitt fjernet vil ikke få noen oppgradering, og de vil bli markert i pakkebehandlerene som 'obsolete'.

I denne utgaven av Debian GNU/Linux så er X.org oppgradert fra 7.1 til 7.3.

Det følger også denne gangen med i Debian GNU/Linux flere forskjellige typer skrivebordsprogram og -miljøer. Blant annet så følger skrivebordsmiljøet Gnome 2.22[1], KDE 3.5.10, Xfce 4.4.2, og LXDE 0.3.2.1+svn20080509. Produsjonspakkene har også blitt oppgradret, blant annet kontorpakkene OpenOffice.org 2.4.1 og KOffice 1.6.3, samt GNUcash 2.2.6, GNUmeric 1.8.3 og Abiword 2.6.4.

Andre skrivebordsprogram som har blitt oppgradert inkluderer Evolution 2.22.3 og Pidgin 2.4.3 (tidligere kalt Gaim). Mozilla programpakken har også blitt oppgradert: iceweasel (versjon 3.0.6) er Firefox nettleseren uten varemerker, og icedove (versjon 2.0.0.19) er Thunderbird e-postklienten men uten varemerker.

Denne utgaven inneholder også, blant annet, følgende programpakke oppdateringer:

PakkeVersjon i 4.0 (etch)Versjon i 5.0 (lenny)
Apache2.2.32.2.9
BIND DNS Server9.3.49.5.0
Cherokee web server0.5.50.7.2
Courier MTA0.53.30.60.0
Dia0.95.00.96.1
Ekiga VoIP Client2.0.32.0.12
Exim standard e-postserver4.634.69
GNU Compiler Collection as default compiler4.1.14.3.2
GIMP2.2.132.4.7
GNU C library2.3.62.7
lighttpd1.4.131.4.19
maradns1.2.12.041.3.07.09
MySQL5.0.325.0.51a
OpenLDAP2.3.302.4.11
OpenSSH4.35.1p1
PHP5.2.05.2.6
Postfix MTA2.3.82.5.5
PostgreSQL8.1.158.3.5
Python2.4.42.5.2
Tomcat5.5.205.5.26

Den offisielle Debian GNU/Linux distribusjonen leveres nå på mellom 4 og 5 binær DVD'er, eller på mellom 28 og 32 binær CD'er (antallet varierer med prosessorvariant) og 4 DVD'er eller 28 CD'er med kildekode. I tillegg så finnes det såkalte multi-prosessorvarianter DVD, som gjør det mulig å installere med samme DVD på prosessorvariantene amd64 og i386, kildekoden ligger også på DVD'en. For første gang så leveres Debian GNU/Linux nå også som Blu-ray avbildninger, for prosessorvariantene amd64 og i386, kildekoden følger også med.

Debian støtter nå Linux Standards Base (LSB) versjon 3.2. Debian 4.0 på sin side støttet versjon 3.1.

2.1.1. Pakkehåndtering

aptitude er den anbefalte pakkebehandleren når man jobber på kommandolinja. aptitude støtter de fleste kommandoflagg som apt-get gjør, og har vist seg å være bedre på å håndtere pakkeavhengigheter. Om du fortsatt bruker dselect, så bør du begynne å bruke aptitude som grensesnitt for pakkehåndteringen.

For lenny så har det blitt implementert en avansert mekanisme i aptitude for å løse problemer som kan oppstå som følge av avhengigheter mellom pakker.

2.1.2. Arkivet med proposed-updates

Alle forandringer i den stabile versjonen (samt i old-stable versjonen), gjennomgår utstrakt testing før de blir akseptert inn i arkivet. Hver slik oppdatering i den stabile versjonen (samt i old-stable versjonen) kalles for en punktversjon. Forberedelsen til disse punktversjonene skjer gjennom mekanismen proposed-updates.

Pakker kan havne i proposed-updates på to forskjellige måter. Først, sikerhetsoppgraderinger til en pakke som havner i security.debian.org blir automatisk lagt til i proposed-updates. Den andre måten er når en Debian GNU/Linux-utvikler laster en ny pakke opp direkte i proposed-updates. Den til enhver tid gjeldende listen over pakker kan sees på http://ftp-master.debian.org/proposed-updates.html.

Om du vil hjelpe med å teste pakkeoppdateringer før de formelt blir lagt inn i en punktversjon, så kan du gjøre det ved å legge til proposed-updates arkivet til din sources.list:

deb     http://mirrors.kernel.org/debian lenny-proposed-updates main contrib
deb-src http://mirrors.kernel.org/debian lenny-proposed-updates main contrib

Neste gang du bruker kommandoen aptitude update, så vil ditt system begynne hente inn pakker fra proposed-updates når det skal oppgradere pakker.

Dette er egentlig ikke noen ny funksjon i Debian, men en funksjon som ikke har vært så godt kjent tidligere.

2.2. Systemforbedringer

Det har skjedd mange endringer i distribusjonen som vil komme nye installasjoner av lenny til gode, men ikke automatisk for systemer som blir oppgradert fra etch, i motsetning til systemer som blir installert helt fra bunnen av. Dette avsnittet gir et overblikk over de mest relevante endringene.

SELinux-prioriteten er standard, men den er ikke aktivert som standard.

Pakkene som trengs for SELinux (Security-Enhanced Linux) har blitt gitt prioritet standard, det betyr at de kommer til å bli installert på nye installasjoner. For et system som oppgraderes, så kan disse pakkene installeres med kommandoen:

# aptitude install selinux-basics

Merk at støtten for SELinux ikke er aktivert som standard. Informasjon om hvordan man aktiverer og konfigurerer SELinux finner du på Debian Wiki.

Ny standard syslog-nisse

Standard syslog-nisse for Debian 5.0 er rsyslog, den erstatter syslogd og klogd. Om du ikke har noen særskilte loggingsregler konfigurert, så kan du begynne å bruke rsyslog uten noen endringer. Om du har særskilte logginsregler, så må du migrere dem til den nye konfigurasjonsfilen /etc/rsyslog.conf.

Hvis du oppgraderer fra etch, så må du selv fjerne sysklogd og installere rsyslog. Standard syslog-nisse byttes ikke automatisk ut ved oppgradering til lenny.

Bedre støtte for UTF-8

Mange applikasjoner vil begynne å bruke UTF-8 som standard, eller de har bedre UTF-8 støtte enn tidligere. Les mer på http://wiki.debian.org/UTF8BrokenApps om applikasjoner som fremdeles har problemer med å håndtere UTF-8.

Identification of the release's revision

Starting from Lenny, /etc/debian_version will indicate the revision number of the debian release (5.0, then 5.0.1, etc.)

This also means that you should not expect this file to be constant throught the release lifetime.

Debian Wiki har mer informasjon om endringene mellom etch og lenny.

2.3. Større endringer relatert til kjernen

Debian GNU/Linux 5.0 leveres med kjerneversjonen 2.6.26 for alle prosessorvarianter.

Det har skjedd store endringer i både selve kjernen og i måten den blir pakket på i Debian. Noen av disse endringene gjør oppgraderingen mer komplisert, og kan også resultere i problem når det nye systemet blir startet for første gang etter oppgraderingen til lenny. Dette avsnittet gir en oversikt over de viktigste endringene. Mulige problem og informasjon om hvordan man kommer rundt disse problemene inkluderes i senere kapitler.

2.3.1. Endringer i hvordan kjernen pakkes

Binary firmware for some drivers moved to non-free

Some drivers load binary firmware into the device they are supporting at run time. While this firmware was included in the stock kernel in previous releases, it has now be separately packaged in the non-free section. If you want to continue to use these devices after reboot, make sure the required firmware is present on the installed system. See section 6.4 of the Installation Manual for details.

Nye OpenVZ-kjernevarianter

Debian GNU/Linux 5.0 tilbyr ferdig bygde kjerneversjoner for OpenVZ, en virtualiseringsløsning som tilbys side om side med Linux-VServer som ble introdusert i etch. OpenVZ inkluderer støtte for migrering av systemer mens de er i bruk, med eneste ulempe at de gir litt ekstra belastning.

En eneste pakke for alle x86 varianter.

I tidligere versjoner fantes det en spesiell kjernevariant (-k7) for 32-bits AMD Athlon/Duron/Sempron-prosessorer. Denne varianten har blitt erstattet av en variant -686 som håndterer alle AMD/Intel/ViA-prosessorer av 686-varianten.

Der det er mulig så har overgangspakker (dummy) med de korrekte avhengigheter blitt satt inn istedenfor de som har blitt avlegs.

2.4. Emdebian 1.0 (basert på Debian GNU/Linux lenny 5.0)

Lenny inneholder de nødvendige verktøy som trengs for å bygge Emdebian, noe som gjør det mulig å lage pakker som er små i størrelse og tilpasset ARM-systemer.

Distribusjonen Emdebian 1.0 inneholder ferdig bygde pakker for ARM tilstrekkelig for å lage root-filsystemer som kan tilpasses spesifikke maskiner og maskintyper. Kjerner og kjernemoduler må skaffes separat. Støtte for armel og i386 er under utvikling. Les mer på Emdebian webpage.

2.5. Støtte for Netbooks

Netbooks, slik som Eee PC fra Asus, støttes nå av Debian. For Eee PC, så les mer om pakken eeepc-acpi-scripts. Dessuten, Debian støtter nå også Lightweight X11 Desktop Environment, lxde, som er spesielt tilpasset for netbooks og datamaskiner med lav ytelse.

2.6. Java er nå i Debian

OpenJDK Java Runtime Environment openjdk-6-jre og Development Kit openjdk-6-jdk som trengs for å kjøre Java GUI og webbstartprogram eller for å bygge slike program, finnes nå tilgjengelig i Debian. Pakken lages med støtte for byggsystemet IcedTea og med noen forandringer fra IcedTea-prosjektet.



[1] Med noen deler fra GNOME 2.20.