Grunner til å velge Debian

Vi takker for at du overveier å bruke Debian til å operere maskinen din. Om du ennå ikke har funnet god nok grunn til å prøve ut Debian, ta i betraktning det følgende:

Distribusjonen vedlikeholdes av brukerne
Dersom noe trenger å bli reparert eller forbedret, bare gjør vi det.
Enestående støtte
Meldinger sent til postlistene blir ofte svart på i løpet av et kvarter (eller mindre), gratis, og av de som utviklet systemet. Sammenlign dette med typisk telefonstøtte: timesvis av ventetid, som koster penger, bare for å få snakket med noen som ikke engang kan nok til å forstå spørsmålet ditt.
Du vil ikke være alene om valget ditt
Et bredt spekter av organisasjoner og personer bruker Debian. Se vår side om hvem som bruker Debian for en liste over kjente organisasjoner som har sendt inn korte beskrivelser av hvordan og hvorfor de bruker Debian.
Verdens beste pakkesystem
Lei av filer fra tre versjoner gammel programvare som ligger og fyller opp systemet ditt? Eller av å installere en programvare bare for å finne ut at det får systemet ditt til å kræsje p.g.a. programvarekonflikter? Dpkg, Debians robuste pakkesystem, tar hånd om disse problemene for deg. Husk bare å bruke aptitude som pakkehåndteringsprogram.
Lettvint installasjon
Om du har hørt at Debian er vanskelig å installere, har du ikke prøvd Debian i det siste. Vi forbedrer stadig installasjonsprosessen. Du kan installere direkte fra CD, DVD, Blu-ray, USB-minnepinner eller til og med over nettverket.
Kjempemengder av programvare
Debian kommer med over 37500 forskjellige programvarer-pakker. Hver eneste del er fritt tilgjengelig. Dersom du har kommersiell programvare som kjøres på GNU/Linux eller GNU/kFreeBSD kan du likevel bruke det - faktisk fins det muligens et installasjonsprogram i Debian som automatisk vil installere og sette alt opp for deg.
Pakkene er godt integrert
Debian overgår alle andre distribusjoner i hvor godt pakkene sine er satt sammen. Siden all programvare er pakket av en enhetlig gruppe, ikke bare kan de finnes på et enkelt nettsted, men du kan ha tillit til at vi har allerede gjort greie på inngående sammenheng og avhengigheter mellom pakkene. Selv om vi mener at DEB-formatet har endel fordeler over RPM, er det sammensettingen av pakkene som virkelig gjør Debian-systemet mer solid.
Kildekode
Dersom du er en programvareutvikler, vil du sette pris på at det er hundrevis av utviklingsverktøy og språk, samt millionvis av kildekodelinjer i grunnen av systemet. All programvaren i hoveddistribusjonen er i samsvar med Debians veiledning for fri programvare. Dette betyr at du kan fritt bruke denne koden til å studere, eller til å innarbeide i annen fri programvare. Det fins også en menge av verktøy og kode passende for bruk i private eller innerlukkede prosjekter.
Lett oppgradering
På grunn av pakkesystemet vårt, kan du oppgradering til en ny versjon av Debian på et øyeblikk. Utfør bare apt-get update ; apt-get dist-upgrade, og dermed kan du oppgradere fra en cd på minutter, eller pek apt på en av over 300 Debian speilbilder på nettet og oppgrader derfra.
Mange arkitekturer og kjerner
For øyeblikket støtter Debian et imponerede antall CPU-arkitekturer: alpha, amd64, armel, hppa, i386, ia64, mips, mipsel, powerpc, s390 og sparc. Distribusjonen kjører også på GNU Hurd- og FreeBSD-kjerner, i tillegg Linux, og med værktøyet debootstrap vil det være vanskelig å finne en enhet som ikke kan kjøre Debian.
System for sporing av feil
Debians system for sporing av feil er offentlig tilgjengelig. Vi prøver ikke å skjule at programmer ikke alltid virker slik brukerne ønsker. Brukere kan sende inn feilrapporter og blir varslet når og hvorfor feilrapporten blir lukket. Dette systemet gjør det mulig for Debian å svare på problemer på en rask og ærlig måte.

Dersom du ikke allerede er en bruker av Debian, kommer du sikkert også til å like de følgende fordelene:

Stabilitet
Det fins mange eksempler på maskiner som opererer i over et år uten gjenoppstart. Selv da er de bare tatt ned på grunn av strømbrudd eller en oppgradering av maskinvare. Sammenlign dette med andre systemer som kræsjer flere ganger om dagen.
Rask og beskjedent bruk av minne
Andre operativsystemer kan være like raske på et område eller to, men basert på GNU/Linux eller GNU/kFreeBSD er Debian temmelig slank og sprek. Windows-programmer kan noen ganger operere raskere i en emulator under GNU/Linux enn de gjør i sine opprinnelige omgivelser.
Drivere for det meste av maskinvaren er skrevet av brukerne av GNU/Linux / GNU/kFreeBSD, ikke av produsenten.
Selv om dette ofte medfører en ventetid før nye produkter blir støttet, og manglende støtte for andre, setter dette oss i stand til å støtte maskinvare lenge etter at denne, eller produsenten, har forsvunnet fra markedet. Erfaring viser at drivere med åpen kildekode som regel er mye bedre enn lukkede driverutiner.
Bra sikkerhet i systemet
Debian og fri programvare-fellesskapet er meget raske til å reagere, for å sikre seg at rettelser til sikkerhetsproblemer hurtigst mulig kommer inn distribusjonen. Vanligvis er reparerte pakker opplastet i løpet av få dager. Tilgjengeligheten av kildekoden betyr at sikkerheten av Linux blir gått etter i sømmene og gransket i et åpent miljø, noe som forhindrer dårlige sikkerhetsmodeller fra å bli lagt inn.
Sikkerhets-programmer
Ukjent for mange er at alt som sendes over nettet kan ses av enhver maskin mellom deg og mottakeren. Debian har pakker for de berømte GPG- og PGP-programmene som lar e-post bli sendt privat mellom brukere. I tillegg lar "ssh" deg etablere sikre forbindelser til andre maskiner som har ssh installert.

Selvfølgelig er ikke Debian perfekt. Det fins tre områder som gir opprinnelse til mange klager:

"Mangel av populær kommersiell programvare."

Visse populære programmer er ganske riktig ikke tilgjengelige på Debian. Det er likevel erstatninger for de fleste av disse programmene, lagd så de etterligner de beste funksjonene i de kommersielle programmene, med den ekstra fordel at de er fri programvare.

Mangel på kontorprogrammer som Word eller Excel skulle ikke lenger være et problem, da Debian inneholder tre kontorpakker som består utelukkende av fri programvare, LibreOffice, Calligra og GNOME kontorprogrammer.

Forskellige kommersielle kontorpakker er også tilgjengelige: Applixware (Anyware), Hancom Office, Axene og andre.

For dem som er interessert i databaser, distribueres Debian med to populære databaseprogrammer MySQL og PostgreSQL. SAP DB, Informix, IBM DB2, og flere andre finnes også til GNU/Linux.

Proprietære programmer kommer ut i stigende antall, etterhvert som virksomheter blir oppmerksomme på GNU/Linux og GNU/kFreeBSD sine muligheter og dets overveiende udyrkede marked med en hurtig voksende brukerskare. (Siden GNU/Linux og GNU/kFreeBSD distribueres fritt kan salgstallene ikke brukes til estimater over antallet brukere. De beste estimatet sier at GNU/Linux har fem prosent av markedet, dvs. 15 millioner brukere ved begynnelsen av 2001.)

"Debian er vanskelig å sette opp."
Legg merke til at vi snakker om å sette opp, ikke installere, siden noen syns den innledende installasjonen av Debian er lettere enn Windows. Mye maskinvare (skrivere for eksempel) kunne ha vært lettere å sette opp. I tillegg kunne noen program-pakker ha et skript som kunne lede brukeren gjennom innstillingene (i det minste for mest vanlige oppsettene). Dette er et område under arbeid.
"Ikke all maskinvare støttes."
Særlig veldig ny, veldig gammel, og veldig skjelden maskinvare. I tillegg til maskinvare som er avhengig av innviklet maskingrensesnitt som produsente bare utgir for Windows-plattformer (f.eks. programvarebaserte modemer). I de fleste tilfellene er likevel tilsvarende maskinvare, som virker sammen med Debian, tilgjengelig. Noen maskinvarer støttes ikke fordi produsenten velger å ikke gjøre spesifikasjonene for grensesnittet tilgjengelig. Dette er også et område hvor arbeid er i gang.

Dersom det ovenforstående ikke er nok til å overtale deg til å bruke Debian, ta i betraktning det følgende: liten kostnad (ikke høyere enn en telefonoppringing), lettvint installasjon, og ekte parallellutføring (multi-tasking) som lettvint kan doble produktiviteten din. Hvordan kan du ha råd til å ikke prøve?