Product SiteDocumentation Site

Tillegg B. Kort støttekurs

Selv om denne boken i hovedsak retter seg mot administratorer og «superbrukere», så ønsker vi ikke å ekskludere motiverte nybegynnere. Dette vedlegget er derfor et krasjkurs som beskriver de grunnleggende konseptene involvert i håndtering av en Unix-datamaskin.

B.1. Skall og grunnleggende kommandoer

I Unix-verden må enhver administrator bruke kommandolinjen før eller senere; for eksempel når systemet ikke starter som det skal, og kun tilbyr en redningsmodus med kommandolinje. Det å være i stand til å håndtere et slikt grensesnitt er dermed grunnleggende overlevelseskunnskap i slike tilfeller.
Denne delen gir bare en kort oversikt over kommandoene. Alle har mange alternativer som ikke er beskrevet her, så sjekk gjerne ut den rikholdige dokumentasjon på de respektive manualsidene.

B.1.1. Håndtering av filer og titting i katalogtreet

Så snart en økt er åpen, viser pwd-kommandoen (som står for print working directory) den gjeldende plasseringen i filsystemet. Den nåværende mappen endres med cd mappe-kommandoen, (cd står for change directory). Den overordnede mappen er alltid kalt .. (to punktum), mens den gjeldende mappen også er kjent som . (ett punktum). ls-kommandoen åpner for å liste innholdet i en mappe/katalog. Hvis ingen parametere er angitt, opererer den på den gjeldende mappen.
$ pwd
/home/rhertzog
$ cd Desktop
$ pwd
/home/rhertzog/Desktop
$ cd .
$ pwd
/home/rhertzog/Desktop
$ cd ..
$ pwd
/home/rhertzog
$ ls
Skrivebord    Nedlastninger  Bilder  Maler
Dokumenter  Musikk      Offentlig    Videoer
En ny mappe kan lages med mkdir mappe, og en eksisterende (tom) mappe kan fjernes med rmdir mappe. mv-kommando åpner for flytting, og/eller for å døpe om filer og mapper; fjerning av en fil gjøres med rm fil.
$ mkdir test
$ ls
Bilder      Maler   Nedlastninger  Skrivebord  Videoer
Dokumenter  Musikk  Offentlig      test
$ mv test new
$ ls
Bilder      Maler   Nedlastninger  Offentlig   Videoer
Dokumenter  Musikk  new            Skrivebord
$ rmdir new
$ ls
Bilder      Maler   Nedlastninger  Skrivebord
Dokumenter  Musikk  Offentlig      Videoer

B.1.2. Å vise og modifisere tekstfiler

Kommandoen cat fil (med formål å sette sammen filer til standard ut-enheten) leser en fil, og viser innholdet på terminalen. Hvis filen er for stor til å passe til en skjerm, kan du bruke less (eller more) for å vise den side for side.
Kommandoen editor starter en tekstredigerer (slik som vi eller nano), og tillater å lage, modifisere og lese tekstfiler. De enkleste filene kan noen ganger opprettes direkte fra kommandokonsollen/-linjen takket være omdirigering: echo «tekst» >fil lager en fil med navnet fil med «tekst» som sitt innhold. Å legge til en linje på slutten av denne filen er også mulig, med en kommando som echo «linje» >>file. Merk >> i dette eksemplet.

B.1.3. Søk etter filer og i filer

Kommandoen find mappe kriterier ser etter filer i hierarkiet under mappe etter flere kriterier. Det mest brukte er kriteriet -name navn, som tillater å lete etter en fil med det navnet.
Kommandoen grep uttrykket filer søker igjennom innholdet i filene, og trekker ut de linjene som samsvarer med det regulære uttrykket (se sidestolpe DET GRUNNLEGGENDE Regulært utrykk). Å legge til -r-alternativet muliggjør at et gjentakende søk på alle filene i katalogen sendes som et parameter. Dette gjør det mulig å se etter en fil når bare en del av innholdet er kjent.

B.1.4. Å håndtere prosesser

Kommandoen ps aux viser prosessene som kjører og hjelper å identifisere dem ved å vise sin pid (process id). Så snart pid av en prosess er kjent, kan kill -signal pid-kommandoen sende den et signal (hvis prosessen tilhører den aktuelle brukeren). Flere signaler finnes; de mest brukte er TERM (en elegant anmodning om å avslutte) og KILL (en tvunget avslutning).
Kommandokonsollet kan også kjøre programmer i bakgrunnen hvis kommandoen er etterfulgt av et «&». Ved å bruke &-tegnet (og-tegnet/et-tegnet (ampersand)), får brukeren umiddelbart tilbake kontroll over skallet, selv om kommandoen fortsatt kjører (skjult for brukeren, som en bakgrunnsprosess). Kommandoen jobs lister prosesser som kjører i bakgrunnen; å kjøre fg %jobbnummer (for foreground) gjenopprettes en jobb til forgrunnen. Når en kommando kjører i forgrunnen (enten fordi den ble startet normalt, eller bringes tilbake til forgrunnen med fg), pauser Control+Z-tastekombinasjonen prosessen, og gjenopptar kontrollen over kommandolinjen. Prosessen kan deretter restartes i bakgrunnen med bg %jobbnummer (for background).

B.1.5. Systeminformasjon: Minne, diskplass, identitet

Kommandoen free viser informasjon om minne; df (disk free) rapporterer om ledig diskplass på hver av diskene montert i filsystemet. -h-valget dens (for human readable (lesbar)) konverterer størrelsene til en mer leselig enhet (vanligvis mebibytes eller gibibytes). På lignende måte støtter free-kommandoen -m og -g-valgene, og viser dataene dens henholdsvis enten i mebibytes eller i gibibytes.
$ free
              total        used        free      shared  buff/cache   available
Mem:       16279260     5910248      523432      871036     9845580     9128964
Swap:      16601084      240640    16360444
$ df
Filesystem                1K-blocks      Used Available Use% Mounted on
udev                        8108516         0   8108516   0% /dev
tmpfs                       1627928    161800   1466128  10% /run
/dev/mapper/vg_main-root  466644576 451332520  12919912  98% /
tmpfs                       8139628    146796   7992832   2% /dev/shm
tmpfs                          5120         4      5116   1% /run/lock
tmpfs                       8139628         0   8139628   0% /sys/fs/cgroup
/dev/sda1                    523248      1676    521572   1% /boot/efi
tmpfs                       1627924        88   1627836   1% /run/user/1000
Kommandoen id viser identiteten til brukeren som kjører økten, sammen med listen over grupper de tilhører. Siden tilgang til noen filer eller enheter kan være begrenset til gruppemedlemmene, kan det være nyttig å sjekke tilgjengelige gruppemedlemskap.
$ id
uid=1000(rhertzog) gid=1000(rhertzog) groups=1000(rhertzog),24(cdrom),25(floppy),27(sudo),29(audio),30(dip),44(video),46(plugdev),108(netdev),109(bluetooth),115(scanner)