NB: Originalen er nyere enn denne oversettelsen.
Hva betyr fri? eller Hva mener du med åpen programvare ("Open Source")?
Merk: I februar 1998 tok en gruppe initiativ til å erstatte uttrykket «fri programvare» med «åpen programvare» ("open source"). Denne terminologidebatten reflekterer underliggende filosofiske forskjeller, men de praktiske kravene til programvarelisenser og diskusjonen på resten av denne siden, er essensielt den samme for fri programvare og åpen programvare.
Mange som er ukjent med fri programvare blir forvirret fordi ordet "fri" og uttrykket "fri programvare" ikke brukes på den måten de venter seg. For dem betyr fri "gratis". En engelsk ordbok lister nesten 20 forskjellige meninger for "fri". Bare en av disse er "gratis". Alle de andre viser til frihet og mangel på tvang. Når vi snakker om fri programvare, mener vi frihet, ikke pris.
Programvare som er fri bare i den meningen at du ikke trenger å betale for den er nesten ikke fri i det hele tatt. Kanskje er du forhindret fra å videreformidle den, og du er nesten helt sikkert forhindret fra å forbedre den. Programvare som er lisensiert uten kostnader er vanligvis et våpen i en markedsføringskampanje for å fremme et beslektet produkt, eller å drive en mindre konkurrent ut av drift. Det fins ingen garanti for at den vil forbli gratis.
For en uinnvidd er programvare enten fri eller ikke fri. Virkeligheten er en del mer komplisert enn som så. For å forstå hva folk mener når de kaller programvaren sin fri, må vi ta en liten omvei inn i programvare-lisensenes verden.
Opphavsrett (copyright) er en måte å beskytte rettighetene til forfatteren av særskilte typer arbeid. I de fleste land er programvare du skriver automatisk beskyttet med kopirettigheter. En lisens er forfatterens måte å tillate bruk av sitt verk (programvare i dette tilfellet) for andre, på måter som er akseptabel for vedkommende. Det er opp til forfatteren å inkludere en lisens som kunngjør på hvilke måter programvaren kan bli brukt. For en ordentlig redegjøring av kopirettigheter se www.copyright.gov.
Selvfølgelig kaller forskjellige vilkår på forskjellige lisenser. Programvarebedrifter ser etter måter å beskytte eiendommen sin slik at bare de kan utgi ferdigbygd kode (som er uleselig), og knytter mange begrensninger til bruken av programvaren. Forfattere av fri programvare ser på den andre siden etter en kombinasjon av det følgende:
- Å ikke la koden sin bli brukt i komersiell programvare. Siden de utgir koden sin for bruk allmen bruk, vil de se til at ikke andre stjeler den. I dette tilfellet ses kildekoden på som en forvaltning: Du kan bruke den, såfremt du spiller med de samme reglene.
- Beskytte renheten av kodens forfatterskap. Folk er stolte av arbeidet sitt og vil ikke at andre skal komme og fjerne navnet sitt eller påstå at de skrev det.
- Distribusjon av kildekode. Et av problemene med det meste av proprietær kode er at du ikke kan reparere feil eller tilpasse den, siden kildekoden er ikke tilgjengelig. Det kan også hende at bedriften som skrev koden ikke lenger støtter maskinvaren din. Mange frie lisenser tvinger distribusjon av kildekoden. Dette beskytter brukeren ved å gi dem adgang til å tilpasse programvaren for sine behov.
- Tvinge alt arbeid som inkluderer deres arbeid (slike arbeider kalles nedstammet arbeid, eller deriverte verker) til å bruke den samme lisensen.
Mange skriver sin egen lisens. Dette ses på med ublide øyer, fordi det å skrive en lisens som gjør det du vil involverer hårfine temaer. Alt for ofte er de brukte ordvendingene enten tvetydig, eller folk lager betingelser som er i konflikt med hverandre. Å skrive en lisens som ville holdt opp i retten er enda vanskeligere. Heldigvis er det allerede skrevet et flertall lisenser som sikkert sier det du vil.
Tre av de mest utbredte lisensene er:
- GNU General Public License (GPL). Endel god bakgrunnsinformasjon om programvarelisenser og en kopi av lisensen finner du på GNUs nettsider. Dette er verdens mest vanlige fri programvarelisens.
- Artistic License.
- BSD-lisens.
Noen egenskaper disse lisensene har til felles:
- Du kan installere programvaren på så mange maskiner du vil.
- Et ubegrenset antall personer kan bruke programvaren samtidig.
- Du kan lage så mange kopier av programvaren du vil, og gi dem til hvem du vil (fri eller åpen videreformidling).
- Det er ingen restriksjoner mot å endre programvaren (bortsett fra å holde visse notiser vedlike).
- Det er ingen restriksjoner mot å distribuere, eller ens å selge, programvaren.
Det siste punktet, som tillater programvaren å bli solgt for fortjeneste, ser ut til å stride mot hele vitsen med fri programvare. Det er faktisk en av styrkene. Siden lisensen tillater fri videreformidling, så snart en person får en kopi kan de gi den bort selv. De kan til og med prøve å selge den. I praksis koster det så og si ingenting å lage elektroniske kopier av programvare. Tilbud og etterspørsel holder prisene nede. Om det er passende for et stort stykke programvare eller en samling av programvare å bli formidlet på ett eller annet medium, slik som cd, kan leverandøren ta betalt hva de vil. Dersom fortjenesten er for høy, derimot, vil nye leverandører komme inn på markedet og konkurranse vil drive prisen ned. Som resultat, kan du kjøpe en distribusjon av Debian på flere CD-er for ca. 50 kroner.
Selv om fri programvare ikke er helt fri for begrensninger (det er bare å utgi noe til allmenn eie gjør det), gir det brukeren fleksibilitet til å gjøre det han trenger for å få gjort arbeid. Samtidig beskytter det rettighetene til forfatteren. Dette er skikkelig frihet.
Debian GNU/Linux er en sterk støttespiller av fri programvare. Siden mange forskjellige lisenser er brukt på programvare, ble et sett av veiledninger, Debian veiledning for fri programvare, utviklet for å klekke ut en fornuftig definisjon av hva som gjør opp fri programvare. Bare programvare som er i samsvar med disse veiledningene er tillatt i Debians hoveddistribusjon.