Product SiteDocumentation Site

3.2. Hvordan migrere

For å sikre kontinuitet i tjenestene må hver datamaskin-migrasjon planlegges og gjennomføres etter planen. Dette prinsippet gjelder uansett hvilket operativsystem som brukes.

3.2.1. Kartlegge og identifisere tjenester

Selv om det ser enkelt ut, er dette trinnet helt nødvendig. En seriøs administrator kjenner virkelig de viktigste oppgavene til hver server, men slike roller kan endre seg, og noen ganger kan erfarne brukere ha installert «ville» tjenester. Å vite at de eksisterer vil i det minste tillate deg å bestemme hva du skal gjøre med dem, heller enn å slette dem på måfå.
For dette formålet er det fornuftig å informere brukerne av prosjektet før tjeneren migreres. For å involvere dem i prosjektet kan det være nyttig å installere de vanligste gratisprogrammene på sine datamaskiner før migrasjonen, som de vil møte igjen etter overgangen til Debian; LibreOffice og Firefox er de beste eksemplene her.

3.2.1.1. Nettverk og prosesser

Dette nmap-verktøyet (i pakken med samme navn) vil raskt identifisere internettjenester i en nettverkstilkoblet maskin uten engang å kreve innlogging. Bare bruk følgende kommando på en annen maskin koblet til samme nettverk:
$ nmap mirwiz
Starting Nmap 6.47 ( http://nmap.org ) at 2015-03-24 11:34 CET
Nmap scan report for mirwiz (192.168.1.104)
Host is up (0.0037s latency).
Not shown: 999 closed ports
PORT   STATE SERVICE
22/tcp open  ssh

Nmap done: 1 IP address (1 host up) scanned in 0.13 seconds
Hvis serveren er en Unix-maskin med skallkontoer til brukere, er det interessant å finne ut om prosessene utføres i bakgrunnen i eierens fravær. Kommandoen ps auxw viser en liste med alle prosesser med sin brukeridentitet. Ved å sjekke denne informasjonen opp mot resultatet av who-kommandoen, som gir en liste over innloggede brukere, er det mulig å identifisere problematiske eller ikke synlige tjenere eller programmer som kjører i bakgrunnen. Å se på crontabs (tabeller som automatisk lister handlinger satt opp av brukere) vil ofte gi interessant informasjon om oppgaver tjeneren har utført (en full forklaring av cron er tilgjengelig på Seksjon 9.7, «Planlegge oppgaver i tide med cron og atd»).
Uansett er det viktig å ta backup av dine tjenere: Det tillater gjenoppretting av informasjon i ettertid, når brukere rapporterer spesifikke problemer som følge av migrasjonen.

3.2.2. Sikkerhetskopi av konfigureringen

Det er lurt å beholde konfigurasjonen til hver identifiserte tjeneste for å kunne installere den tilsvarende på den oppdaterte tjeneren. Minstekravet er å lage en sikkerhetskopi av konfigurasjonsfilene .
For Unix maskiner er konfigurasjonsfilene vanligvis funnet i /etc/, men de kan befinne seg i en underkatalog av /usr/local/. Dette er tilfellet dersom et program har blitt installert fra kilden, heller enn som en pakke. I noen tilfeller kan man også finne dem under /opt/.
For administrative datatjenester (for eksempel databaser) er det sterkt anbefalt å eksportere dataene til et standard format som vil være lett for den nye programvaren å importere. Et slikt format er vanligvis i tekstmodus og dokumentert; det kan for eksempel være en SQL utskift av en database, eller en LDIF-fil for en LDAP-tjener.
Databasebackup

Figur 3.2. Databasebackup

Hver tjenerprogramvare er forskjellig, og det er umulig å beskrive alle eksisterende tilfeller i detalj. Sammenlign dokumentasjon for den eksisterende og den nye programvaren for å identifisere hvilke deler som kan eksporteres (og dermed reimporteres), og de som vil kreve manuell håndtering. Å lese denne boken vil avklare konfigureringen av de viktigste Linux-tjenerprogrammene.

3.2.3. Å overta en eksisterende Debian-tjener

For effektivt å ta over vedlikeholdet av maskinen kan man analysere en maskin som allerede kjører med Debian.
Den første filen for sjekking er /etc/debian_version, som vanligvis inneholder versjonsnummeret for det installerte Debian-systemet (det er en del av base-files pakken). Hvis det indikerer codename/sid, betyr det at systemet ble oppdatert med pakker som kommer fra en av utviklingsdistribusjonene (enten testing eller ustabil).
apt-show-versions-programmet (fra Debian-pakken med samme navn) sjekker listen over installerte pakker, og identifiserer de tilgjengelige versjonene. aptitude kan også brukes til disse oppgavene, om enn på en mindre systematisk måte.
Et blikk på /etc/apt/sources.list-filen (og /etc/apt/sources.list.d/-katalogen) viser hvor de installerte Debian-pakker sannsynligvis kommer fra. Hvis mange ukjente kilder vises, kan administratoren velge å fullstendig reinstallere maskinens system for å sikre optimal kompatibilitet med programvaren levert av Debian.
sources.list-filen er ofte en god indikator: flertallet av administratorene beholder, i alle fall i kommentarene, listen over APT-kilder som tidligere ble brukt. Men du bør ikke glemme at tidligere brukte kilder kan ha blitt slettet, og at noen tilfeldige pakker tatt fra Internettet kan ha blitt installert manuelt (med dpkg-kommandoen). I dette tilfellet er maskinen misvisende som en «standard» Debian. Dette er grunnen til at du bør være oppmerksom på enhver indikasjon som vil avdekke tilstedeværelsen av eksterne pakker (forekomsten av deb-filer i uvanlige kataloger, pakkeversjonsnumre med en spesiell endelse som indikerer at de stammer fra kilder utenfor Debian-prosjektet, som for eksempel ubuntu eller lmde, etc.)
På samme måte er det interessant å analysere innholdet av /usr/local/-katalogen, hvis formål er å inneholde programmer kompilert og installert manuelt. Listing av programvare installert på denne måten er instruktivt, siden dette reiser spørsmål om grunnene til ikke å bruke den tilsvarende Debian-pakken, hvis en slik pakke eksisterer.

3.2.4. Å installere Debian

Når all nødvendig informasjon om den aktuelle tjeneren er kjent, kan vi slå den av og starte installasjonen av Debian på den.
For å velge den riktige versjonen må vi kjenne datamaskinens arkitektur. Hvis den er en rimelig fersk PC, er den mest sannsynlig en AMD64 (eldre PC-er er vanligvis i386). I andre tilfeller kan vi avgrense mulighetene ut fra det systemet som ble brukt tidligere.
Tabell 3.1 er ikke ment å være uttømmende, men kan være nyttig. I alle fall er den opprinnelige dokumentasjonen for datamaskinen den mest pålitelige kilden for å finne denne informasjonen.

Tabell 3.1. Samsvarende operativsystem og arkitektur

OperativsystemArkitektur(er)
DEC Unix (OSF/1)alpha, mipsel
HP Unixia64, hppa
IBM AIXPowerPc
Irixmips
OS XAMD64, PowerPc, i386
z/OS, MVSs390x, s390
Solaris, SunOSsparc, i386, m68k
Ultrixmips
VMSalpha
Windows 95/98/MEi386
Windows NT/2000i386, alpha, ia64, mipsel
Windows XP / Windows Server 2008i386, AMD64, ia64
Windows Vista / Windows 7 / Windows 8i386, AMD64

3.2.5. Installere og konfigurere de valgte tjenestene

Når Debian er installert, må vi installere og konfigurere en etter en av alle de tjenestene som denne datamaskinen må ha. Den nye konfigurasjonen må ta hensyn til den foregående for å sikre en myk overgang. All informasjon som samles inn i de to første trinnene vil være nyttig for å fullføre denne delen.
Å installere de valgte tjenestene

Figur 3.3. Å installere de valgte tjenestene

Før du hopper inn i denne øvelsen med begge føttene, er det sterkt anbefalt at du leser resten av denne boken. Etter det du vil ha en mer presis forståelse av hvordan du konfigurerer de forventede tjenestene.