Product SiteDocumentation Site

Debian 11

Håndbok for Debian-administratoren

Debian Bullseye fra første møte til mestring

Utgave 1

Raphaël Hertzog

Rettslig merknad

ISBN: 979-10-91414-21-0 (English paperback)
ISBN: 979-10-91414-22-7 (English ebook)
Denne boken er tilgjengelig med to ulike bruksvilkår som begge er i samsvar med Debians retningslinjer for fri programvare.
Creative Commons-lisensmerknad:
Denne boken er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Unported-lisens (CC BY-SA 3.0) .
GNU General Public Lisens-merknad:
Denne boken er fri dokumentasjon: Du kan distribuere den videre og/eller endre den i tråd med vilkårene i GNU General Public-lisensen som publisert av Free Software Foundation, enten versjon 2 av lisensen, eller (etter ditt valg) en senere versjon.
Denne boken er distribuert i håp om å være nyttig, men UTEN NOEN GARANTI; uten selv en underforstått garanti om SALGBARHET, eller EGNETHET FOR ET BESTEMT FORMÅL. Se versjon 2 av GNU General Public-lisensen for flere detaljer.
Du skal ha mottatt en kopi av GNU General Public-lisensen, versjon 2 sammen med dette programmet. Hvis ikke, kan du se https://www.gnu.org/licenses/old-licenses/gpl-2.0.html.

Vis din takknemlighet og anerkjennelse

Denne boken er utgitt med en fri lisens, fordi vi vil at alle skal dra nytte av den. Når det er sagt, tar det både tid og mye innsats å videreføre arbeidet med den. Vi verdsetter din takknemmelighet. Setter du pris på denne boken kan du bidra til at den fortsatt oppdateres, enten ved å kjøpe en papirutgave, eller ved å donere via bokens offisielle nettside:

Sammendrag

En referansebok som presenterer Debian-distribusjonen, fra første installasjon til oppsett av tjenester.
Innledning
Forord
1. Hvorfor denne boken?
2. Hvem passer boken for?
3. Generell tilnærming
4. Bokens opplegg
5. Bidragsytere
6. Takk
6.1. En bit av historien
6.2. Spesiell takk til bidragsytere
6.3. Takk til oversettere
6.4. Personlig takk fra Raphaël
6.5. Personlig takk fra Roland
1. Debian-prosjektet
1.1. Hva er Debian?
1.1.1. Operativsystem for flere plattformer
1.1.2. Kvaliteten på Fri Programvare
1.1.3. Det juridiske rammeverket: En ikke-kommersiell organisasjon
1.2. Grunnlagsdokumentene
1.2.1. Forpliktelsen overfor brukerne
1.2.2. Debians retningslinjer for fri programvare
1.3. Hvordan Debian-prosjektet fungerer på innsiden
1.3.1. Debian-utviklerne
1.3.2. Brukernes aktive rolle
1.3.3. Teams, Blends, and Sub-Projects
1.4. Følg med på Debian-nyhetene
1.5. Distribusjonenes rolle
1.5.1. Installasjonsprogrammet: debian-installer
1.5.2. Programvarebiblioteket
1.6. Livsløpet til en versjon
1.6.1. Statusen Experimental
1.6.2. Statusen Unstable
1.6.3. Migrasjon til Testing
1.6.4. Opprykk fra Testing til Stable
1.6.5. Statusene Oldstable og Oldoldstable
2. Presentasjon av referansestudien
2.1. Raskt voksende behov for IKT
2.2. Hovedplan
2.3. Hvorfor en GNU/Linux-distribusjon?
2.4. Hvorfor Debian-distribusjonen?
2.4.1. Kommersielle og fellesskapsdrevne distribusjoner
2.5. Hvorfor Debian Bullseye?
3. Analyse av gjeldende oppsett og migrering
3.1. Sameksistens i ikke-ensartede omgivelser
3.1.1. Integrasjon med Windows-maskiner
3.1.2. Integrasjon med maxOS-maskiner
3.1.3. Integrasjon med andre Linux/Unix-maskiner
3.2. Hvordan migrere
3.2.1. Kartlegge og identifisere tjenester
3.2.2. Sikkerhetskopi av oppsettet
3.2.3. Å overta en eksisterende Debian-tjenermaskin
3.2.4. Installasjon av Debian
3.2.5. Installasjon og oppsett av de valgte tjenestene
4. Installasjon
4.1. Installasjonsmetoder
4.1.1. Installere fra en CD-ROM/DVD-ROM
4.1.2. Oppstart fra en USB-minnepenn
4.1.3. Installasjon ved oppstart fra nettverk
4.1.4. Andre installasjonsmetoder
4.2. Installasjon, skritt for skritt
4.2.1. Oppstart og igangsetting av Installer
4.2.2. Velg språk
4.2.3. Velge landet
4.2.4. Velge tastaturoppsettet
4.2.5. Påvise maskinvare
4.2.6. Hente inn komponenter
4.2.7. Oppdage nettverkets maskinvare
4.2.8. Oppsett av nettverket
4.2.9. Administratorpassord
4.2.10. Å lage første bruker
4.2.11. Oppsett av klokken
4.2.12. Å oppdage disker og andre enheter
4.2.13. Å starte partisjoneringsverktøyet
4.2.14. Installere base-systemet
4.2.15. Sett opp pakkestyreren (apt)
4.2.16. Debians pakke-popularitetskonkurranse
4.2.17. Å velge pakker for installasjon
4.2.18. Å installere GRUB oppstartslaster
4.2.19. Avslutte Installasjonen og systemstart
4.3. Etter den første oppstarten
4.3.1. Installere tilleggsprogramvare
4.3.2. Å oppgradere systemet
5. Pakkesystem: Verktøy og grunnleggende prinsipper
5.1. Binærpakkestruktur
5.2. Pakke-metainformasjon
5.2.1. Bekrivelse; control-filen
5.2.2. Oppsettsskript
5.2.3. Sjekksummer, Liste med oppsettfiler, med mere
5.3. Kildepakkens struktur
5.3.1. Format
5.3.2. Bruk i Debian
5.4. Håndtere pakker med dpkg
5.4.1. Installasjon av pakker
5.4.2. Fjerning av pakke
5.4.3. Spørre databasen til dpkg, og inspisere .deb-filer
5.4.4. Loggfilen til dpkg
5.4.5. Støtte for multiarkitektur
5.5. Sameksistens med andre pakkesystemer
6. Vedlikehold og oppdateringer; APT-verktøyene
6.1. Innfylling av sources.list-filen
6.1.1. Syntaks
6.1.2. Pakkebrønnen for Stable brukere
6.1.3. Pakkebrønner for brukere av Testing/Unstable
6.1.4. Å bruke alternative speil
6.1.5. Uoffisielle ressurser: mentors.debian.net
6.1.6. Mellomlagringstjener for Debian-pakker
6.2. aptitude, apt-get, og apt-kommandoer
6.2.1. Initialisering
6.2.2. Installere og fjerne
6.2.3. Oppgradering av systemet
6.2.4. Oppsettsvalg
6.2.5. Styring av pakkeprioriteter
6.2.6. Å arbeide med flere distribusjoner
6.2.7. Å finne installerte pakker automatisk
6.2.8. APT-mønster
6.3. Kommandoen apt-cache
6.3.1. The apt-cache policy Command
6.4. apt-file-kommandoen
6.5. Brukergrensesnitt: aptitude, synaptic
6.5.1. aptitude
6.5.2. synaptic
6.6. Sjekking av pakkeautensitet
6.7. Oppgradering fra en stabil distribusjon til den neste
6.7.1. Anbefalt prosedyre
6.7.2. Å håndtere problemer etter en oppgradering
6.7.3. Opprydding etter en oppgradering
6.8. Å holde systemet oppdatert
6.9. Automatiske oppgraderinger
6.9.1. Oppsett av dpkg
6.9.2. Oppsett av APT
6.9.3. Oppsett av debconf
6.9.4. Å håndtere kommandolinjesamhandling
6.9.5. Mirakelkombinasjonen
6.10. Søke etter pakker
7. Problemløsning og oppsporing av relevant informasjon
7.1. Dokumentasjonskilder
7.1.1. Manualsider
7.1.2. info-dokumenter
7.1.3. Spesifikk dokumentasjon
7.1.4. Websider
7.1.5. Veiledninger (HOWTO)
7.2. Vanlige prosedyrer
7.2.1. Oppsett av et program
7.2.2. Holde kontroll med det bakgrunnsprosessene driver med
7.2.3. Be om hjelp på en e-postliste
7.2.4. Rapportere en feil når problemet er for vanskelig
8. Grunnleggende oppsett: Nettverk, kontoer, utskrift ...
8.1. Oppsett av systemet for et annet språk
8.1.1. Sette standardspråket
8.1.2. Oppsett av tastaturet
8.1.3. Å migrere til UTF-8
8.2. Oppsett av nettverket
8.2.1. Ethernet-grensesnitt
8.2.2. Trådløst grensesnitt
8.2.3. Forbinde PPP gjennom et PSTN-modem
8.2.4. Tilkobling med et ADSL-modem
8.2.5. Automatisk nettverksoppsett for roaming-brukere
8.3. Sette vertsnavnet, og sette opp navntjenesten
8.3.1. Navneoppløsning
8.4. Bruker og gruppers databaser
8.4.1. Brukerliste: /etc/passwd
8.4.2. Den skjulte og krypterte passordfilen: /etc/shadow
8.4.3. Å modifisere en eksisterende konto eller passord
8.4.4. Deaktivere en konto
8.4.5. Gruppeliste: /etc/group
8.5. Å lage kontoer
8.6. Skallomgivelser
8.7. Skriveroppsett
8.8. Oppsett av oppstartslaster (bootloader)
8.8.1. Identifisere diskene
8.8.2. Oppsett av GRUB 2
8.8.3. Using GRUB with EFI and Secure Boot
8.9. Andre oppsett: Synkronisering av tid, logger, dele tilgang …
8.9.1. Tidssone
8.9.2. Tidssynkronisering
8.9.3. Roterende loggfiler
8.9.4. Å dele administratorrettigheter
8.9.5. Liste med monteringspunkter
8.9.6. locate og updatedb
8.10. Å kompilere en kjerne
8.10.1. Introduksjon og forutsetninger
8.10.2. Henting av kildekode
8.10.3. Å konfiguere kjernen
8.10.4. Kompilere og bygge pakken
8.10.5. Å kompilere eksterne moduler
8.10.6. Å bruke en kjernefiks
8.11. Å installere en kjerne
8.11.1. Egenskapene til en Debian kjernepakke
8.11.2. Installere med dpkg
9. Unix-tjenester
9.1. Systemoppstart
9.1.1. Systemd init system
9.1.2. System V init system
9.2. Ekstern innlogging
9.2.1. Sikker ekstern innlogging: SSH
9.2.2. Å bruke eksterne grafiske skrivebord
9.3. Håndtering av rettigheter
9.3.1. Owners and Permissions
9.3.2. ACLs - Access Control Lists
9.4. Administrasjonsgrensesnitt
9.4.1. Å administrere med et nettbrukergrensesnitt: webmin
9.4.2. Oppsett av pakker: debconf
9.5. syslog Systemhendelser
9.5.1. Prinsipp og mekanisme
9.5.2. Oppsettsfilen
9.6. Super-server inetd
9.7. Planlegge oppgaver i tide med cron og atd
9.7.1. Format til en crontab-fil
9.7.2. Bruk av at-kommandoen
9.8. Asynkrone oppgaver på timeplanen: anacron
9.9. Kvoter
9.10. Sikkerhetskopiering
9.10.1. Sikkerhetskopiering med rsync
9.10.2. Å gjenopprette maskiner uten sikkerhetskopier
9.11. Varm tilkobling: hotplug
9.11.1. Introduksjon
9.11.2. Navneproblemet
9.11.3. Hvordan udev virker
9.11.4. Et konkret eksempel
9.12. Strømstyring: Advanced Configuration and Power Interface (ACPI)
10. Nettverksinfrastruktur
10.1. Innfallsport (gateway)
10.2. X.509-sertifikater
10.2.1. Creating gratis trusted certificates
10.2.2. Offentlig nøkkel-infrastruktur: easy-rsa
10.3. Privat virtuelt nettverk
10.3.1. OpenVPN
10.3.2. Virtuelt privat nettverk med SSH
10.3.3. IPsec
10.3.4. PPTP
10.4. Tjenestekvalitet
10.4.1. Prinsipp og mekanisme
10.4.2. Oppsett og implementering
10.5. Dynamisk ruting
10.6. IPv6
10.6.1. Tunnellering
10.7. Domenenavntjenere (DNS)
10.7.1. DNS software
10.7.2. Oppsett av bind
10.8. DHCP
10.8.1. Oppsett
10.8.2. DHCP og DNS
10.9. Diagnoseverktøy for nettverk
10.9.1. Lokale diagnoser: netstat
10.9.2. Fjerndiagnostikk: nmap
10.9.3. Sniffers: tcpdump og wireshark
11. Nettverkstjenester: Postfix, Apache, NFS, Samba, Squid, LDAP, SIP, XMPP, TURN
11.1. E-posttjener
11.1.1. Installasjon av Postfix
11.1.2. Oppsett av virtuelle domener
11.1.3. Restriksjoner for mottak og forsendelse
11.1.4. Oppsett av grålisting
11.1.5. Tilpasning av filtre basert på mottager
11.1.6. Integrating an Antivirus Filter
11.1.7. Kamp mot søppelpost med SPF, DKIM og DMARC
11.1.8. Godkjent SMTP
11.2. Nett-tjener (HTTP)
11.2.1. Å installere Apache
11.2.2. Legge til støtte for SSL
11.2.3. Oppsett av virtuelle verter
11.2.4. Vanlige direktiver
11.2.5. Logg-analysatorer
11.3. FTP-filtjener
11.4. NFS-filtjener
11.4.1. Sikring av NFS
11.4.2. NFS-tjener
11.4.3. NFS-klient
11.5. Oppsett av Windows Shares med Samba
11.5.1. Samba-tjener
11.5.2. Samba-klient
11.6. HTTP/FTP-mellomtjener
11.6.1. Installasjon
11.6.2. Oppsett av et hurtiglager
11.6.3. Oppsett av et filter
11.7. LDAP-mappe
11.7.1. Installasjon
11.7.2. Å fylle ut mappen
11.7.3. Å håndtere kontoer med LDAP
11.8. Sanntids kommunikasjonstjenester
11.8.1. DNS-innstillinger for RTC-tjenester
11.8.2. TURN-tjener
11.8.3. SIP-mellomtjener
11.8.4. XMPP-tjener
11.8.5. Å kjøre tjenester på port 443
11.8.6. Å legge til WebRTC
12. Avansert administrasjon
12.1. RAID og LVM
12.1.1. Programvare RAID
12.1.2. LVM
12.1.3. RAID eller LVM?
12.2. Virtualisering
12.2.1. Xen
12.2.2. LXC
12.2.3. Virtualisering med KVM
12.3. Automatisert installasjon
12.3.1. Fully Automatic Installer (FAI)
12.3.2. Forhåndsutfylt Debian-installer
12.3.3. Simple-CDD: Alt i ett løsningen
12.4. Monitorering
12.4.1. Oppsett av Munin
12.4.2. Oppsett av Nagios
13. Arbeidsstasjon
13.1. Oppsett av X11-tjeneren
13.2. Å tilpasse det grafiske grensesnittet
13.2.1. Valg av skjermstyrer
13.2.2. Å velge en vindushåndterer
13.2.3. Menyhåndtering
13.3. Grafiske skrivebord
13.3.1. GNOME
13.3.2. KDE og Plasma
13.3.3. Xfce og andre
13.3.4. Andre skrivebordsmiljøer
13.4. E-post
13.4.1. Utvikling (Evolution)
13.4.2. KMail
13.4.3. Thunderbird
13.5. Nettlesere (Web browsers)
13.6. Utvikling
13.6.1. Verktøy for GTK+ på GNOME
13.6.2. Verktøy for Qt
13.7. Kontorprogrammer
13.8. Å emulere Windows: Wine
13.9. Sanntidskommunikasjonsprogramvare
14. Sikkerhet
14.1. Å definere et sikkerhetsopplegg
14.2. Brannmur eller pakkefiltrering
14.2.1. nftables-oppførsel
14.2.2. Overgang fra iptables til nftables
14.2.3. Syntaksen til nft
14.2.4. Å installere reglene ved hver oppstart
14.3. Tilsyn: Forebygging, avdekking, avskrekking
14.3.1. Monitorering av logger med logcheck
14.3.2. Aktivitetsmonitorering
14.3.3. Unngå inntrenging
14.3.4. Å finne endringer
14.3.5. Å avdekke inntrenging (IDS/NIDS)
14.4. Introduksjon til AppArmor
14.4.1. Prinsipper
14.4.2. Å aktivere AppArmor og håndtere AppArmor-profiler
14.4.3. Å lage en ny profil
14.5. Introduksjon til SELinux
14.5.1. Prinsipper
14.5.2. Oppsett av SELinux
14.5.3. Å håndtere et SELinux-system
14.5.4. Å tilpasse reglene
14.6. Andre sikkerhetsrelaterte overveielser
14.6.1. Iboende risiko for nett-applikasjoner
14.6.2. Å vite hva som forventes
14.6.3. Kloke valg av programvare
14.6.4. Å håndtere en maskin som en helhet
14.6.5. Brukere er spillere
14.6.6. Fysisk sikkerhet
14.6.7. Juridisk ansvar
14.7. Å håndtere en kompromittert maskin
14.7.1. Avdekke og se innbruddet
14.7.2. Å sette tjeneren Off-Line
14.7.3. Beholde alt som kan brukes som bevis
14.7.4. Reinstallering
14.7.5. Rettslig analyse
14.7.6. Å rekonstruere et angrepsscenario
15. Hvordan lage en Debian-pakke
15.1. Å bygge en pakke på nytt fra kildekoden
15.1.1. Henting av kildekode
15.1.2. Hvordan gjøre endringer
15.1.3. Å starte gjenoppbyggingen
15.2. Å bygge din første pakke
15.2.1. Meta-pakker eller falske pakker
15.2.2. Et enkelt filarkiv
15.3. Å lage en pakkebrønn for APT
15.4. Å bli en pakkevedlikeholder
15.4.1. Å lære å lage pakker
15.4.2. Aksepteringsprosess
16. Konklusjon: Debians fremtid
16.1. Kommende utviklinger
16.2. Debians fremtid
16.3. Denne bokens fremtid
A. Avledede distribusjoner
A.1. Folketelling og samarbeid
A.2. Ubuntu
A.3. Linux Mint
A.4. Knoppix
A.5. Aptosid og Siduction
A.6. Grml
A.7. Tails
A.8. Kali Linux
A.9. Devuan
A.10. DoudouLinux
A.11. Raspbian
A.12. PureOS
A.13. SteamOS
A.14. Og mange flere
B. Kort støttekurs
B.1. Skall og grunnleggende kommandoer
B.1.1. Håndtering av filer og titting i katalogtreet
B.1.2. Å vise og modifisere tekstfiler
B.1.3. Søk etter filer og i filer
B.1.4. Å håndtere prosesser
B.1.5. Systeminformasjon: Minne, diskplass, identitet
B.2. Organisering av filsystemhierarkiet
B.2.1. Rotmappen
B.2.2. Brukerens hjemmemappe
B.3. Datamaskinens indre arbeid: de forskjellige involverte lagene
B.3.1. Det nederste laget: maskinvaren
B.3.2. Starteren: BIOS eller UEFI
B.3.3. Kjernen
B.3.4. Brukerlandet
B.4. Noen oppgaver som håndteres av kjernen
B.4.1. Å drifte maskinvaren
B.4.2. Filsystemer
B.4.3. Delte funksjoner
B.4.4. Å håndtere prosesser
B.4.5. Rettighetshåndtering
B.5. Brukerlandet
B.5.1. Prosess
B.5.2. Bakgrunnsprosesser
B.5.3. Kommunikasjon mellom prosesser
B.5.4. Biblioteker