Product SiteDocumentation Site

Kapittel 1. Debian-prosjektet

1.1. Hva er Debian?
1.1.1. Et multiplattform operativsystem
1.1.2. Kvaliteten til Fri Programvare
1.1.3. Det juridiske rammeverket: En non-profit organisasjon
1.2. The Foundations dokumenter
1.2.1. Forpliktelsen overfor brukerne
1.2.2. Debians retningslinjer for fri progrmavare
1.3. Den interne driften av Debianprosjektet
1.3.1. Debian-utviklerne
1.3.2. Brukernes aktive rolle
1.3.3. Team og underprosjekter
1.4. Følg Debian-nyhetene
1.5. Distributørenes rolle
1.5.1. Installatøren: debian-installer
1.5.2. Programvaren Library (The Software Library)
1.6. Livsløpet til en versjon
1.6.1. The Experimental Status (Den eksperimentelle status)
1.6.2. Den Unstable Status
1.6.3. Migrasjon til Testing
1.6.4. Opprykk fra Testing til Stable
1.6.5. Den gamle Oldstable og Oldoldstable Status
Før en går rett inn i teknologien, la oss se på hva Debian-prosjektet er, mål, midler, og virksomhet.

1.1. Hva er Debian?

Debian er en GNU/Linux-distribusjon. Vi vil diskutere nærmere hva en distribusjon er i Seksjon 1.5, «Distributørenes rolle», men her sier vi i korthet at det er et komplett operativsystem, inkludert programvare og systemer for installasjon og drift, alle basert på Linux-kjernen og fri programvare (spesielt de fra GNU-prosjektet).
Da han skapte Debian i 1993, under ledelse av FSF, hadde Ian Murdock klare mål, som han uttrykte i Debian Manifesto. Det gratis frie operativsystemet han ønsket, måtte ha to hovedtrekk. Først kvalitet: Debian måtte utvikles med den største forsiktighet, for å fortjene Linux-kjernen. Den måtte også være en ikke-kommersiell distribusjon, tilstrekkelig troverdig til å konkurrere med store kommersielle distribusjoner. Denne doble ambisjon ville, i hans øyne, bare oppnås ved å åpne Debians utviklingsprosess akkurat som i Linux og GNU-prosjektet. Dermed ville fagfellevurdering kontinuerlig forbedre produktet.

1.1.1. Et multiplattform operativsystem

Debian, tro mot sine opprinnelige prinsipper, har hatt så mye suksess, at det i dag har nådd en enorm størrelse. De 12 arkitekturene som er tilbudt dekker 10 maskinvare-arkitekturer og 2 kjerner (Linux og FreeBSD, selv om FreeBSD-baserte porter ikke er en del av samlingen av offisielt støttede arkitekturer). Videre, med mer enn 21.000 programpakker, kan den tilgjengelige programvaren imøtekomme nesten alle behov man kan ha, enten hjemme eller i bedriften.
Størrelsen på distribusjonen kan være upraktisk om en skulle distribuere 84 CD-ROM for å installere en komplett versjon på en standard PC ... Dette er grunnen til at Debian i økende grad betraktes som en «meta-fordeling», hvor man trekker ut mer spesifikke distribusjoner beregnet på et bestemt publikum: Debian-Desktop for tradisjonelle kontorbruk, Debian-Edu for utdanning og pedagogisk bruk i et fagmiljø, Debian-Med for medisinsk bruk, Debian-Junior for små barn, etc. En mer komplett liste over underprosjekter kan bli funnet i seksjon dedikert til dette formålet, se Seksjon 1.3.3.1, «Eksisterende Debian underprosjekter».
Disse delutvalgene av Debian er organisert i et veldefinert rammeverk, noe som garanterer problemfri kompatibilitet mellom de ulike «under-distribusjoner». Alle disse følger den generelle planleggingen for utgivelse av nye versjoner. Og siden de bygger på den samme grunnmuren, kan de enkelt utvides, kompletteres og personlig tilpasses med programmer tilgjengelige i Debians lagre.
Alle Debian verktøyene opererer i denne retningen:debian-cd har nå lenge tillatt å lage et sett med CD-ROM-er som bare inneholder et forhåndsvalgt sett med programpakker. debian-installer er også en modulbasert installatør, enkel å tilpasse til spesielle behov. APT vil installere pakker med ulik opprinnelse, og samtidig garantere den generelle konsistensen i systemet.

1.1.2. Kvaliteten til Fri Programvare

Debian følger alle prinsippene om fri programvare, og nye versjoner blir ikke utgitt før de er klare. Utviklere er ikke tvunget av noen fastsatt plan med jag for å imøtekomme en vilkårlig frist. Folk ofte klager over lang tid mellom Debians stabile versjoner, men denne forholdsregelen sikrer også Debians legendariske pålitelighet: Lange måneder med testing er faktisk nødvendig for at en hel distribusjon skal kunne motta "stabil" etiketten.
Debian vil ikke gå på akkord med kvalitet: Alle kjente kritiske bugs må være løst i en ny versjon, selv om dette i utgangspunktet krever at en varslet utgivelsesdato blir endret.

1.1.3. Det juridiske rammeverket: En non-profit organisasjon

Juridisk sett er Debian et prosjekt i regi av en amerikansk ikke-for-profitt, frivillig forening. Prosjektet har rundt tusen Debian utviklere, og bringer sammen langt flere bidragsytere (oversettere, feilrapportører, kunstnere, ikke faste utviklere, osv.).
For å utføre sine oppgaver har Debian en stor infrastruktur, med mange servere koblet sammen over Internettet, stilt til disposisjon av mange støttespillere.