Merk! Denne oversettelsen er for gammel, sjekk originalen.

Vår filosofi: Hvorfor vi gjør det og hvordan gjør vi det

HVA er Debian?

Debian-prosjektet er en samling av individer som har gjort det som felles mål å utvikle et fritt tilgjengelig operativsystem. Dette operativsystemet heter Debian.

Et operativsystem er samlingen av grunnleggende programmer og verktøyer som får maskinen din til å virke. I senteret av operativsystemet er kjernen. Kjernen er det mest fundamentale programmet på maskinen; den sørger for husholdningen og lar deg starte andre programmer.

Debian-systemer bruker for tiden Linux- eller FreeBSD-kjernen. Linux er en helt fri programvare startet av Linus Torvalds og støttet av tusenvis av programmerere fra hele verden. FreeBSD er et operativsystem som inkluderer en kjerne og annen programvare.

Imidlertid er arbeid i gang for å gjøre Debian tilgjengelig for andre kjerner, først og fremst for Hurd. Hurd er en samling av tjenester som opererer på toppen av en mikrokjerne (f.eks. Mach) for å utføre forskjellige oppgaver. Hurd er fri programvare, produsert av GNU-prosjektet.

En stor del av de grunnleggende verktøyene som gjør ut operativsystemet kommer fra GNU, derav navnene GNU/Linux, GNU/kFreeBSD og GNU/Hurd. Disse verktøyene er også fri programvare.

Selvfølgelig, det folk vil ha er programmer. Programmer til å hjelpe dem gjøre det de vil ha gjort, fra å redigere dokumenter til å drive en bedrift til å spille spill til å skrive mer programvare. Debian kommer med over 59000 pakker (ferdigbygde programmer pakket inn i et egnet format for lettvint installering og oppgradering på maskinen din), en pakkebehandler (APT) og andre verktøy som gjør det mulig å administrere tusenvis av pakker på tusenvis av datamaskiner like enkelt som å installere et enkelt program. Alt sammen fritt tilgjengelig.

Sammenlign dette systemet med et tårn. På bunnen er kjernen. Oppå her er alle de grunnleggende verktøyene. Neste trinn er all programvaren som du kjører på maskinen din. På toppen av tårnet er Debian — som omsorgsfullt organiserer og tilpasser alt slik at det virker i sammen.

Er alt dette fritt tilgjengelig?

Når vi bruker ordet "fri", mener vi programvare-"frihet", ikke "gratis". Du kan lese mer om hva vi mener med "fri programvare" og hva Free Software Foundation sier om temaet.

Kanskje undrer du på: Hvorfor vil folk bruke time etter time av sin egen tid til å skrive programvare, omstendelig pakke det, og deretter gi alt dette bort? Svarene er like varierte som folkene som bidrar. Noen liker å hjelpe andre. Mange skriver programmer for å lære mer om datamaskiner. Flere og flere ser etter måter å unngå oppblåste prisene på programvare. En voksende flokk bidrar som en takk for all den programvaren de har fått gratis og fritt fra andre. Mange i akademiske sirkler lager fri programvare for å hjelpe til med å få utbredt resultatene av forskningen sin til allmenn bruk. Bedrifter hjelper med å vedlikeholde fri programvare slik at de kan ha et ord med i hvordan det utvikles -- det fins ingen raskere måte å få inn en ny funksjon enn å implementere det selv! Selvsagt er det mange av oss som bidrar fordi vi liker å holde på med det.

Debian er til den grad tilegnet fri programvare at vi syntes det ville være nyttig om dette var formalisert i et slags dokument. Dermed ble vår sosiale kontrakt født.

Selv om Debian tror på fri programvare, fins det forhold hvor folk vil ha eller trenger ufri programvare på maskinen sin. Hvor det er mulig støtter Debian dette. Det fins en økende menge av pakker hvis eneste rolle er å installere ufri programvare på et Debiansystem.

Hvordan arbeider fellesskapet som et projekt?

Debian produseres av nesten ett tusen aktive utviklere spredt rundt omkring i verden, som bidrar i fritiden sin. Få av utviklerne har faktisk møtt hverandre personlig. Samtalene skjer for det meste gjennom e-post (listene fins hos lists.debian.org) og IRC (kanalen #debian hos irc.debian.org).

Debian-prosjektet har en nøye organisert struktur. For mer informasjon om hvordan Debian ser ut fra innsiden, se deg rundt på utviklerhjørnet.

De primære dokumentene som forklarer hvordan fellesskapet arbeider, er følgende:

Hvordan startet det hele?

Debian startet i august 1993 av Ian Murdock, som en ny distribusjon med en åpen utviklingsmodell, i samsvar med Linux og GNU. Han sendte ut en åpen invitasjon til andre programvareutviklere, og ba dem om å bidra til en programvaredistribusjons som skulle være basert på Linux-kjernen, som var relativt ny på det tidspunktet. Hensikten med Debian var å bygge et nøyaktig og møysommelig verk, og deretter å vedlikeholde og støtte det med lignende omsorg.

Det startet som en liten, sammensveiset gruppe av «frie» programmerere, og vokste gradvis til en stor, velorganisert forening av utviklere og brukere.