Sammenligning av programvarelisenser

*** Dette dokumentet er under utvikling ***

De som har vært rundt Åpen Programvare har en tendens til å utvikle veldig sterke meninger om lisenser. Begynnere bryr seg ikke så mye om dem siden de er mer opptatte av å gjøre ferdig oppgavene de har foran seg, og forstår ikke langtidseffektene av å velge programvare med én lisens over en annen (det tviles at det fins mange som forstår nyansene rundt linsensering og ikke har sterke meninger om temaet).

Gjennom årene har et antall lisenser sprunget opp i forgrunnen, ettersom de gir programvareforfatterne den type kontroll over skapningene sine som de fleste utviklerne ønsker. Det er fortsatt vanlig å finne programvare som ikke har noen kopirettighetserklæring synlig eller innehholder et særegen lisens utviklet av forfatteren. Det siste kan være ganske irriterende for leverandører av programvare (både på Internettet og for folk som lager cd-er), siden mange av disse lisensene inneholder vanlige feil som gjør programvaren vanskelig å videreformidle.

Det som følger er en liste over vanlige lisenser for fri (åpen) programvare og noen gode og dårlige egenskaper med hver av dem. Bare de punktene i lisensen som er forbundet med diskusjonen er vist. I tillegg er mange av egenskapene listet under overskriften "BRA/DÅRLIG". Disse er egenskaper som kan være enten bra eller dårlig alt etter hvordan du ser på det.

The GNU General Public License (GPL).
SAMMENDRAG: kildekoden må gjøres tilgjengelig; programvaren kan selges; nedstammet arbeid må bruke den samme lisensen.
BRA: Det er god grunn til at dette er den mest brukte lisensen for fri (åpen) Programvare. Den gjør et god innsats av å beskytte rettighetene til programvareutviklere, og tilgjengeligheten til kildekode garanterer at brukere ikke trenger bekymre seg om å miste støtte i framtiden.
BRA/DÅRLIG: Programvare utgitt på GPL kan ikke blandes inn i komersiell programvare. Om dette er en bra eller dårlig sak kommer an på synspunktet ditt. Folk som utvikler komersiell programvare blir ofte frustrert når det fins en tilgjengelig løsning som ikke kan brukes på grunn av konflikter i lisenseringen. Selvfølgelig er det ingenting i veien for at de kan kontakte forfatteren og se om de kan kjøpe en versjon under en annen lisens. De fleste som utgir programvare under GPL ser ikke på disse restriksjonene som dårlige, fordi den tillater andre å bruke og forbedre programvaren, samtidig som den forhindrer (for praktiske formål) andre fra å tjene penger på det harde arbeidet deres uten tillatelse.
Artistic License.
SAMMENDRAG:
BRA:
DÅRLIG:
Lisens på BSD-stil.
SAMMENDRAG:Binære filer og kildekode må beskrive lisensen; annonseringer må anerkjenne utviklerne listet i lisensen.
BRA/DÅRLIG: Firmaer som vil utgi et kjørbart program for allmen tilgang (muligens gratis) uten å utgi kildekoden liker ofte denne lisensen. Et godt eksempel er en bedrift som som vil utgi et grensesnitt til et grafikk-kort. Forfektere av åpen kildekode foretrekker at bedriften likevel utgir spesifikasjoner for maskinvaren. Om utviklingen av maskinvare-grensensittene for XFree86 er et tegn, er de beste driverutinene de som er skrevet med kildekoden tilgjengelig. Bedrifter viser bare produktene sine fram i et dårlig lys når de utgir innelukkede driverutiner som er sene og feilfylte. De kan også spare på utviklingskostnader ved å la andre utvikle grensesnittene for seg.
BRA/DÅRLIG: Hvem som helst kan ta kildekoden, endre den, og utgi resultatet uten å utgi endringene. Om du syns dette er bra eller dårlig er opp til deg.

Noen vanlige feil i selvskrevne lisenser:

Enten ikke tillate, eller begrense salg av programvaren med fortjeneste. Dette gjør det vanskelig å formidle programvaren på cd. Folk gjør ofte den tabben å bruke uttrykk som ikke er veldefinert, slik som "rimelig pris". Det er bedre å rett og slett bruke en av de lisensene nevnt ovenfor, siden de oppnår det samme uten å ty til slike fraser. For eksempel, ved å la hvem som helst formidle programvaren, holder GPL kostnadene nede med de vanlige markedskreftene. Dersom noen selger en cd med høy fortjenestemargin, vil det ikke være lenge før konkurrenter komme inn på markedet og selge for en lavere pris.
Merk: Artistic License (Kunsterisk Lisens) bruker uttrykket "Reasonable copying fee" (Rimelig kopigebyr), men kvalifiserer uttrykket i et forsøk på å gjøre det mindre vagt.
Ikke tillate formidling av modifiserte versjoner av programvaren. Dette forhindrer visse grupper fra å distribuere programvaren. For eksempel, siden Debian utgir ferdigbygd programvare, er det ofte nødvending å endre kildekoden for å få den bygd eller gjøre den i samsvar med FSSTND. Men ved å gjøre dette, er vi nå ikke tillatt å formidle den.
Forlange at alle endringene på programvaren skal rapporteres til forfatteren. Selv om det er en god idé å rapportere endringer og forbedringer til forfatteren slik at de kan bli mer utbredt, kan det føre til problemer å kreve dette. Hvor mange personer vet hvor de kommer til å være om 5 år? Skift bare til "Endringer på programvaren bør rapporteres til forfatteren". De fleste vil.
Denne klausulen er vanligvis inkludert for å forhindre avgreininger fra å bli utviklet. Historien viser dog at så lenge utviklingen av den orginale koden ikke stopper, vil slike avgreininger bare lykkes om en annen kraft driver gjennom bruddet.
Si at programvaren er i allmen eie (public domain), men deretter legge til begrensninger (slik som å ikke tillate salg for forjeneste). Enten er noe i allmen eie, eller så er det ikke - det fins ingen mellomting. Slike lisenser er meningsløse, og det er sannsynlig at de tillagte begrensningene ikke ville holdt i en rettsak.